![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/NavajoSigns.png/640px-NavajoSigns.png&w=640&q=50)
Navajo (språk)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Navajo er et sørathabaskisk språk som tales av navahoer-indianerne i Arizona, New Mexico og Utah. Navajoene selv kaller språket og folkegruppen sin diné.[2] Det tales av anslagsvis 150 000 mennesker, og er dermed det mest talte indianerspråk i dagens USA. Likevel høres det sjelden utenfor reservatet Navajo Nation.[3] Språket skrives med latinske bokstaver.
Navajo | |||
---|---|---|---|
Diné bizaad | |||
![]() | |||
![]() | |||
Brukt i | USA[1] | ||
Region | ![]() ![]() ![]() ![]() | ||
Antall brukere | 150 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Na-dené athabaskisk sørathabaskisk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Normert av | Navajo Language Academy | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | nv | ||
ISO 639-2 | nav | ||
ISO 639-3 | nav | ||
Glottolog | nava1243 | ||
![]() ![]() |
Under andre verdenskrig sendte amerikanerne militære meldinger på diné. Dette var en «kode» tyskerne aldri klarte å knekke. Det ble siden avslørt, og ordbok for koden er offentliggjort.[4]
Vanlig hilsen når man møtes, er Yá’át’ééh - «det er bra». Man sier ikke adjø, men Yá’át’ééh - «ser deg senere».[5]
På diné kommer verbet sist. Ellers bygges setningene opp ut fra det som kalles «naturens rangstige». Jo høyere på rangstigen, jo lenger fremme i setningen: