![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Asambleanacional.png/640px-Asambleanacional.png&w=640&q=50)
Asamblea Nacional del Poder Popular de Cuba
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonalforsamlingen for folkemakten (spansk: Asamblea Nacional del Poder Popular de Cuba) er Cubas ettkammers lovgivende forsamling som fungerer innenfor rammene av landets sosialistiske politiske system. I henhold til Cubas grunnlov representerer nasjonalforsamlingen folket, og har utøvende og lovgivende makt. Den består av 605 medlemmer valgt til en femårsperiode på grunnlag av direkte, universell og lik stemme ved hemmelig avstemning. Seter fordeles i henhold til de cubanske valgdistriktene. Forsamlingen ledes av en president som støttes opp av en visepresident og en sekretær.
Språkvask: Veldig tunglest, med mange byråkratiske begrep og formuleringer (mai 2020) |
![]() | Objektivitet: Artikkelen omtaler nasjonalforsamlingen nærmest på dens egne premisser Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (mai 2020) |
Cubas nasjonalforsamling | |||
---|---|---|---|
spansk | Asamblea Nacional del Poder Popular de Cuba | ||
![]() | |||
![]() El Capitolio | |||
Grunnlagt | 1976 | ||
System | kommunisme | ||
Kammer | ettkammersystem | ||
Seter | 605 | ||
Partier | Cubas kommunistparti | ||
Møtested | El Capitolio | ||
Nettsted | http://www.parlamentocubano.gob.cu/ | ||
![]() | |||
Opp gjennom historien har Cuba hatt to forskjellige lovgivende institusjoner. Den første ble etablert i 1901 og kalt Cubas kongress. Den tok i bruk et tokammersystem: underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet. Grunnet en kombinasjon av korrupsjon, autoritære ledere og amerikansk innblanding mistet den lovgivende forsamling legitimitet blant det cubanske folket, noe som la grunnlaget for den cubanske revolusjonen i 1959. Den moderne nasjonalforsamlingen ble etablert i 1976.
Nasjonalforsamlingen er statens høyeste beslutningsorgan. Den er ikke en permanent institusjon og blir innkalt til møter én til to ganger per år. Mellom sammenkomstene blir forsamlingens plikter, myndigheter og ansvarsområder delegert til statsrådet. Sammensetningen blir valgt av nasjonalforsamlingen på dens konstituerende møte etter et valg. Nasjonalforsamlingens president er ex officio statsrådets president. Over 90 prosent av alle valgte representanter til nasjonalforsamlingen, og alle dens ledende funksjonærer, har vært medlem av Cubas kommunistparti (CKP).
Nasjonalforsamlingens myndigheter er definert i grunnloven og omfatter: å definere økonomiske, juridiske og politiske forhold i Cuba, erklære krig og velge statens ledende embeter. Den har rett til å utplassere de cubanske revolusjonære væpnede styrker i utlandet, og kan begrense folks konstitusjonelle rettigheter og friheter i krigstid eller i tilfeller av forestående krig eller etter naturkatastrofer. Forsamlingen har rett til å endre grunnloven: den vedtar lovgivning, passerer statsbudsjettet, vedtar vedtekter, vedtar langsiktig nasjonal sikkerhets- og forsvarsstrategi, gjennomfører sivil tilsyn med de revolusjonære væpnede styrker og sikkerhetstjenester, organiserer folkeavstemninger, gjennomfører valg og utnevnelser i samsvar med grunnloven og gjeldende lovgivning, fører tilsyn med ministerrådets (regjeringen) og andre siviltjenester som rapporterer til forsamlingen, kan gi amnesti for straffbare forhold og utfører andre oppgaver definert av grunnloven.