Namsmyndigheter
offentlig myndighet som forestår tvangsfullbyrdelse og sikring av sivile krav / From Wikipedia, the free encyclopedia
Namsmyndigheter er i Norge offentlige myndigheter med rett til å gjennomføre sivile krav med tvang. Dette er generelt namsmannen og tingretten (den alminnelige namsmyndighet), i tillegg er Statens innkrevingssentral, skatteoppkreveren (fra 2020 utføres dette av Skatteetaten) og NAVs innkrevingssentral særnamsmenn. I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann.[1][2][3][4][5] I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er Sysselmesteren på Svalbard. I tillegg er det særnamsmann med namsmyndighet på bestemte områder blant annet Statens innkrevingssentral og kemneren. Særnamsmannen trenger ikke gå via den alminnelige namsmann for å kreve inn utestående.[6][7][8][9]
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Under namsmannen hører de saker som loven legger til namsmannen. Først og fremst gjelder det tvangsfullbyrdelse, men også gjeldsordningssaker, og dessuten de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsmannen etter loven.[4][3]
Namsmannen er i utgangspunktet den eneste myndighet i Norge som kan benytte tvang og makt til å gjennomføre sivile krav.
Namsmannen plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse.