Mfecane

Mfecane (zulu for «knusingen» eller «spredningen»; på sotho kalt Difaqane eller Lifaqane; «tvunget migrasjon»), også kalt den store urotiden, er et afrikansk begrep som betegner de første tiårene i det nittende århundre, eller fra ca. 1815 til 1840, i Sør-Afrikas historie, en periode kjennetegnet av kaos, lange folkevandringer og krig mellom de afrikanske stammene i området, og da særlig nguniene, som inkluderer zuluene, sothoene,^{[trenger referanse]} xhosaene og swaziene, som på grunn av mfecane spredte seg over store områder, fra iMpuma-Koloni til Tanzania, fra deres opprinnelige bosted i dagens iKwaZulu-Natali.

Zulukongen Shaka kaSenzangakhona, bilde fra 1836.

Takket være Shakas nye militære system ble zuluene en av de mektigste rikene i Sørøst-Afrika.

Da zuluhøvdingen Shaka i 1816 opprettet det militaristiske Zuluriket i området mellom elvene Tugela og Pongola, førte styrkene hans til en rekke kriger og splittelser med de andre folkeslagene i regionen. Dette var bakgrunnen for mfecane, som deretter spredte seg utover. Folkevandringene førte til at nguniene forsøkte å dominere folkene i områdene de utvandret til, og førte til omfattende krigføring, sammenslutning med andre grupper, slik som ndebelene, fenguene og makololoene, og til opprettelsen av nye stater, slik som for eksempel den moderne staten Lesotho.

Det som ofte blir ment med mfecane er perioden matabelekongen Mzilikazi dominerte Transvaal. Denne perioden varte fra omtrent 1826 til 1836, og ble kjennetegnet av store ødeleggelser og omfattende dreping da Mzilikazi fjernet all motstand og omgjorde området slik at det passet den nye ndebele-ordenen. Hvor mange som døde har aldri blitt fastsatt, men nesten hele befolkningen i området ble utryddet.

I tillegg til høvdingene allerede nevnt, var også swazikongen Sobhuza I, som grunnla dagens Swaziland, zulugeneralen Soshangane, som ledet zuluenes rivaliserende nabostamme ndwandwene da de opprettet et rike i det portugisiske Mosambik som strekte seg helt til Zambezi, Zwangendaba, som ledet ngoniene, en undergruppe av ndwandwene, gjennom Mosambik, Zimbabwe og Malawi, helt nord til Tanzania, og sotholederen Moshoeshoe I, som grunnla Lesotho, viktige personer under mfecane, når ordet blir brukt i en litt utvidet betydning.