Meksikanske fester

Meksikanske fester er med på å lyse opp livet for meksikanerne, som ellers gjerne har to jobber og sliter for å få endene til å møtes. Mest liv og moro blir det under de religiøse festdagene, mens de mer nasjonale festdagene er en unnskyldning for å være hjemme.

Liste over festdager i Mexico:

Dato	Norsk navn	Meksikansk navn	Bemerkninger
1. januar	Nyttår	Año nuevo	Nyttårsfeiring
5. februar	Grunnlovsdag	Día de la Constitución	Feirer grunnloven av 1917, som etterfulgte den meksikanske revolusjonen.
18. mars	Eksproprieringen av oljen	Expropiación Petrolera	President Lázaro Cárdenas' ekspropriering av utenlandskeide oljekilder for å fremme nasjonal industri i 1938. Ingen offisiell fridag.
21. mars	Benito Juárez'fødselsdag	Natalicio de Benito Juárez	Fødselsdag for Benito Juárez, statsmann og president i Mexico på 1800-tallet
1. mai	Arbeidernes dag	Día del Trabajo	Internasjonal dag for arbeidere.
5. mai	Cinco de Mayo		Feiring av seieren over de franske invasjonsstyrkene i byen Puebla. Feires også i meksikanske miljø i USA. Ingen fridag.
16. september	Uavhengighetsdag	Grito de Dolores	Feirer Grito de Dolores, starten på uavhengighetskrigen mot Spania som startet i 1810
12. oktober	Columbus-dagen	Día de la Raza	Til minne om Amerikas oppdagelse. Ingen fridag.
2. november	De dødes dag	Día de los Muertos	Meksikanerne feirer sine døde med altere i hjemmet, lys, spesiell mat og muligens et måltid på kirkegården. Ingen fridag.
20. november	Revolusjonsdagen	Día de la Revolución	Til minne om begynnelsen av den meksikanske revolusjon i 1910
12. desember	Jomfruen av Guadalupes dag	Día de la Virgen de Guadalupe	Til minne om at jomfru Maria viste seg på Tepeyac-høyden i 1531. Ingen offisiell fridag.
25. desember	Jul	Navidad	Offisielt en «tradisjonell fest» i sekulær, offentlig språkbruk.

Møte med døden

Blant de mest spesielle høytidene i Mexico er allehelgensdag 1. november, og alle sjelers dag, 2. november. Da smelter katolsk tro sammen med førkolumbiansk forferdredyrking, og mange tar med mat til familiegravstedene og har en hyggelig stund i samvær med forfedrene. Det settes opp alter med bilder av forfedrene i alle hjem, og man kan kjøpe hodeskaller i sukker eller sjokolade med sitt eget navn på. Meksikanernes utvungne omgang med døden er et kapittel for seg, og kommer fram i denne helt spesielle feiringen.

Maraton Guadalupe-Reyes

12. desember til 6. januar går festdagene slag i slag, og de alltid humoristiske meksikanerne kaller denne lange rekka av festdager for Maraton Guadalupe-Reyes, etter den første og siste av festene.

• 12. desember feires Jomfruen av Guadalupe med religiøse opptog over hele Mexico. Riktignok er ikke dette en offisiell fridag, men både lærere og elever i den sekulære, offentlige skolen velger ofte å holde seg hjemme den dagen.

• Fra 16. til 24. desember er det tid for posadas. Barn utkledd som Josef og Maria går syngende rundt i nabolaget og ber om husly, mens naboene syngende forkynner at det er fullt. Til slutt blir de sluppet inn hos den egentlige festarrangøren. Her er det laget en figur av pappmasjé, kalt piñata, fylt med frukt og godterier. Et barn med bind for øynene slår så etter piñataen med et balltre mens de andre synger, og når han treffer, kaster alle barna seg over alt godteriet på gulvet for å sikre seg mest mulig. Det finnes også voksnere varianter av posadas, da gjerne med voksnere mat og drikke. For de utålmodige finnes det «preposadas» før 16. desember og «postposadas» etter 24. desember.

• Jul feires 25. desember, med midnattsmesse i kirken, etterfulgt av et skikkelig måltid av kalkun, romeritos (sprøstekt rosmarin), pozole (maissuppe med kjøtt), bacalao (norsk klippfisk) og andre lekkerbiskner. Som i Norge er jula et tidspunkt for å samle familien.

• Nyttårsaften feires med fyrverkeri og festligheter som hos oss. Det er tradisjon å spise druer denne dagen.

• 6. januar får barna julegaver fra "los reyes", de hellige tre kongene, gjerne etter forutgående ønskeliste. Tradisjonell mat er «Rosca de reyes», et type søtt gjærbakst som minner om norsk julekake, men med enda mer sukker, smør og godsaker. Det ligger gjerne en figur av metall inne i kaka, og den som får metallfiguren, må lage tamales på kyndelsmesse.

Andre festdager

Kyndelsmesse, candelaria, 2. februar, feires alltid med tamales, maismasse med kjøtt og saus pakket inn i maisblader. Seint i februar feires det et heidundrende, fargerikt og lett erotisk karneval i Veracruz. Påsken, semana santa, er preget av pasjonsspill og religiøse opptog. Påskedagene er ikke offisielle fridager, men skolene tar fri, og mange benytter sjansen til å reise til kysten på ferie, så hoteller etc. er fullpakkede.

10. mai feires morsdag. I et land hvor mamma er en helgen, bes hun naturligvis på restaurant av ektemenn og sønner med klump i halsen, og telefonlinjene fra USA gløder når gråtkvalte sønner ringer mamacita.

Fiestas patronales

Enhver landsby eller by har en skytshelgen, som ofte feires med opptog og påfølgende fest på denne helgenens dag, en fiesta patronal. Typisk blir en statue av skytshelgenen båret ut av kirken og rundt i den festpyntede byen etter et nøye fastsatt rituale. I Guadalajara blir helgenen plassert på en bil, som så trekkes i tau gjennom gatene uten at tenninga noen gang vris om.

I de selvbevisste industribyene i nord er denne dagen en fin dag for borgermestre osv. å vise fram byens fortreffelighet med festtaler og kulturarrangement, gjerne i følge med varemesser og tivoli.

I fattige urfolkslandsbyer overdynger folket sitt enkle helgenbilde utskåret i tre med sterke farger med blomster og gaver som tequila og mat.

Meksikanere har ingen problemer med å kombinere det dypeste alvor og den inderligste innlevelse med masse god mat, generøse mengder pulque og dans til langt på natt.

Autoritetsdata