Mannerheimvägen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mannerheimvägen (finsk Mannerheimintie) er en hovedgate i Helsingfors, Finland. Vegen har tidligere hett Henriksgatan, Åbovägen, Västra Chausséen og kalles nå Manskun på folkemunne. Vegen har sitt navn etter marskalk, krigsveteran og president Carl Gustaf Mannerheim.
Den 5,5 km lange Mannerheimvägen strekker seg fra vegkrysset Skillnaden bak Svenska Teatern, ved Esplanadparken, og går nordvestover forbi varehus, buss- og jernbanestasjon og Riksdagshuset; gjennom bydelen Tölö med blant annet Finlandiahuset, Operan, Olympiastadion og Ishallen til bydelene Mejlans, Dal och Brunakärr før den blir til Tavastehusvegen som går til Tammerfors. Mannerheimvägen er en av hovedpulsårene i Helsingfors' bytrafikk, med sporvognslinjer mellom kjørefeltene.
Den sørligste delen av Mannerheimvägen ble anlagt som en esplanade på begynnelsen av 1800-tallet, og fikk da navnet Västra og Östra Henriksgatan, senere bare Henriksgatan. Henriksgatan fortsatte som en landeveg nordover fra byen. På 1850-tallet ble de gamle vegene opprustet til landeveger, chausséer, ut fra Helsingfors. Da disse fikk navn i 1909 ble den nåværende Mannerheimvägen gitt navnet Västra Chausséen, mens Tavastvägen ble kalt Östra Chausséen. Hovedgaten i Helsingfors sentrum, Henriksgatan (fi. Heikinkatu) og Västra Chausséen fikk det nye, fellesnavnet Mannerheimvägen i 1942 på marskalk Mannerheims 75-årsdag. En liten stump av Västra Chausséen finnes fremdeles bevart, forholdsvis langt unna den nåværende Mannerheimvägen; mellom Södra Haga og Sockenbacka, med navnet Gamla Chausséen. (fi: Vanha Viertotie)