Magistratgården

Magistratgården er en gård i kvadraturen i Oslo. Gården ligger i Dronningens gate 11. Gaten var den ytterste mot havnen i Bjørvika til kvartalene utenfor ble anlagt etter en byutvidelse i 1657. Byggherre var Helge Bertelsen, og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes Henrik Lachmann, Dominicus Vogt, kanselliråd Mogens Larsen Monsen, sagbrukseier Morten Leuch Elieson og stadsmegler Andreas Lie.

«Magistratgården» i Dronningens gate 11 i Oslo sto ferdig i 1647.

HBS: Helge BertelSøn og APDT: Anne PovelsDatter Trane. Sluttstein fra buen over den opprinnelige porten, innmurt i naboens grunnmur etter at ny port var ferdig i 1758.

Gatenivået lå opprinnelig halvannen meter lavere enn nå, og derfor måtte Morten Elieson i 1758 anskaffe en ny port på høyere nivå. Over porten anbrakte han en steintavle med årstallet og sine egne og fruen våpen og initialer. Over porten ligger etter at porten ble løftet et ubrukelig rom med halv høyde. Ekteparet Elieson moderniserte også interiørene og oppførte en ny svalgang av utmurt bindingsverk mot bakgården. Tomten strakte seg tidligere ca. 60 meter innover i kvartalet og hadde uthus på tre sider.

Conradine Dunker beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler Andreas Lie fra 1780. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask. I 1815 bodde eidsvollsmannen Georg Sverdrup til leie hos Lies enke i første etasje.

Da formannskapslovene ble innført i 1837, trengte kommunens administrasjon, Magistraten, større kontorplass enn den hadde i rådhuset, nabogården. Magistraten, ledet av den statlige embetsmann borgermesteren, holdt til i gården fra 1843 til 1870.

I 1870 ble gården igjen bolig for grosserer Johan Sommerschild Øwre fra Molde (sild, fisk og tran) og hans kone Anna Lemvig Bull. Fasaden fikk nye vinduer (de nåværende) og puss i nyklassisisme, og interiørene ble modernisert. I hans tid leide Deichman bibliotek lokaler i gården.

Gården ble fredet i 1927, og det medførte antagelig at fasadepussen ble hugget vekk så murverket igjen ble synlig. En ny eier i 1930-årene, AS Dronningens gate 11, ville oppføre et større nybygg. Etter rettssak 1947-48 ble det inngått forlik. Forhuset og en smal stripe av bakgården ble overdratt til Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til innenfor å oppføre det første høyhus i Kvadraturen.

Fortidsminneforeningens hovedadministrasjon har siden 1973 holdt til i bygningen.

«Magistratgården» i Dronningens gate 11 og «Garmanngården» i Rådhusgata 7. Foto: Fortegnet panoramafoto tatt fra Thon Hotel Panorama 2018

Litteratur

• Næsheim, Alf: «Rikmannsgården som ble magistratgård» i St. Hallvard 3/2002, side 48−51.
• Aslaksby, Truls: «Georg Sverdrup og Dronningens gate 11 i Christiania», i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter − Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 170−173. ISBN 978-82-02-44564-5
• Roede, Lars: «Magistratgården må gjenoppdages» i Byminner 1/2016, s. 8−19.

Eksterne lenker

• (en) Magistratgården – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Magistratgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.