Macula lutea

Macula eller macula lutea (fra latin macula, «flekk» + lutea, «gul») er en elliptisk, gul flekk i menneskets øye nær netthinnens senter. Flekken kalles i norsk dagligtale den gule flekk. Flekkens diameter er omkring 1,5 mm og er ofte histologisk sett definert til å ha to eller flere lag bestående av ganglieceller.

«Macula» kan i katolisismen også bety en «flekk (på sjelen)». Se også synd. «Macula» brukes også som begrep innen planetærgeologi, se Macula (planetærgeologi) og luftbildearkeologi, se Macula (arkeologi).

Tverrsnitt av menneskets øye.

Den gule flekk ivaretar menneskets synsskarphet. Nær flekkens senter finner man fovea, en liten fordypning som inneholder øyets største konsentrasjon av tapper. Denne fordypningen ivaretar øyets skarpsyn.

Tap av sidesyn hos et menneske kan oppstå uten at pasienten oppdager det på lang tid mens skader på den gule flekk vil føre til øyeblikkelig og merkbart tap av sentralsynet (skarpsynet). Fremskreden ødeleggelse (destruksjon) av den gule flekk er en alvorlig og akutt lidelse kjent som makuladegenerasjon.

Synsinntrykk til den gule flekk opptar en vesentlig del av hjernens evne til å se. Derfor kan enkelte typer av synsfeltssvekkelse opptre uten at den gule flekk er involvert eller skadet. En synsfelttest kan for eksempel påvise homonym hemianopsi med usvekket macula. Et slikt funn kan være veldig informativt for en øyelege.

Se også

• Cystoid makulær ødem