From Wikipedia, the free encyclopedia
Lujo (Ludwig Joseph) Brentano (født 18. desember 1844 i Aschaffenburg, død 9. september 1931 i München) var en tysk økonom.
Lujo Brentano | |||
---|---|---|---|
Født | Ludwig Joseph Brentano 18. des. 1844[1][2][3][4] Aschaffenburg[5][6] | ||
Død | 9. sep. 1931[1][2][4][7] (86 år) München[8] | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, filosof, jurist | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
Doktorgrads- veileder | Adolph Wagner Johann von Helferich[9] | ||
Far | Christian Brentano | ||
Mor | Emilie Brentano | ||
Søsken | Franz Brentano | ||
Parti | Frisinnede Union | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Sovjetunionens vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det saksiske vitenskapsakademiet (1891–1891) (ordinær medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1891–) (utanlandsk medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Akademischer Gesangverein München | ||
Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1928) Adlerschild des Deutschen Reiches (1929) | ||
Han tilhørte en av de mest betydningsfulle tysk-katolske intellektuelle familier, opprinnelig av italiensk opprinnelse, og var nevø av Clemens von Brentano og Bettina von Arnim og bror av filosofen Franz Brentano. Etter Abitur studerte han ved universitetene i Dublin, Münster, München, Heidelberg (hvor han ble dr. jur.), Würzburg, Göttingen (dr. rer. pol.) og Berlin, hvor han habiliterte seg i statsvitenskap i 1871. Han var professor ved universitetene i Breslau, Strassburg, Wien, Leipzig og til sist München (1891–1914).
Brentano var en «katetersosialist», altså en reformist og representant for den «tredje vei», og en betydningsfull representant for den historiske skole og grunnleggende medlem av Verein für Socialpolitik. Han øvet stor innflytelse på den sosiale markedsøkonomi.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.