![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Underground.svg/langno-640px-Underground.svg.png&w=640&q=50)
Londons undergrunnsbane
t-banesystem / From Wikipedia, the free encyclopedia
Londons undergrunnsbane (London Underground, ofte kalt bare the Underground eller the Tube) er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som kjører i tunneler under det sentrale London hele døgnet og om dagen gjennom byens forsteder. Foruten mesteparten av Stor-London, dekker nettverket også deler av Buckinghamshire, Hertfordshire og Essex. Banen er betraktet som det eldste metrosystemet ved at den første strekningen ble åpnet i 1863 ved Metropolitan Railway, og nå er en del av linjene Circle, Hammersmith & City og Metropolitan. Den var også det første jernbanesystemet som benyttet elektriske lokomotiv ved City & South London Railway i 1890, nå en del av Northern-linjen.[1]
London Underground | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Basisdata | |||
Transporttype | Metro | ||
Sted | Stor-London m.m | ||
Åpnet | 1863 | ||
Drift | |||
Eier | Transport for London, 3 underoperatører | ||
Operatør | Transport for London (3. juli 2000), London Underground Limited (1. april 1985), London Regional Transport (29. juni 1984–2. juli 2000), London Transport Executive (1. januar 1970–28. juni 1984), London Transport Board (1. januar 1963–31. desember 1969), London Transport Executive (1. januar 1948–31. desember 1962), London Passenger Transport Board (1. juli 1933–31. desember 1947), Underground Electric Railways Company of London (8. juni 1902–30. juni 1933), Metropolitan Railway (10. januar 1863–30. juni 1933), District Railway (24. desember 1868–8. juni 1902) | ||
Sporlengde | 408 km | ||
Antall linjer | 11 | ||
Antall stasjoner | 270 | ||
Antall passasjerer | 1,305 milliarder i 2014. |
Siden 2003 har undergrunnsbanen vært en del av Transport for London (TfL). Tidligere ble undergrunnsbanen drevet av London Regional Transport, som var direkte underlagt de nasjonale myndighetene. Nettverket har ekspandert til 11 linjer, og 2014-2015 ble det fraktet 1,305 milliarder passasjerer,[2] noe som gjør det til det 11. mest travle metrosystem i verden.
De underjordiske strekningene er anlagt på to nivåer, noen rett under overflaten («subsurface lines»), og noen dypt nede i bakken (de opprinnelige «tube lines»). De øverste har skinnegangen bare omkring 5 meter under overflaten, mens de dype ligger på 20 meter eller mer (opptil 69 m). De øvre tunnelene har samme standard som vanlige tog, mens de dype er svært smale og setter begrensninger på hva slags togmateriell som kan brukes. Begge typer har også trafikk i dagen, unntatt Victoria-linjen og Waterloo & City-linjen; førstnevnte har kun depotplass over bakken, mens sistnevnte er svært kort og bare kjører under bakken. Til tross for dets navn, er kun 45 prosent av systemet faktisk under grunnen i tunneler, men det meste av systemet er i de ytre områdene i London på overflaten.[3] Banen har 270 stasjoner og en rute på 400 km.[3]