oppladbare batterier From Wikipedia, the free encyclopedia
Litiumionbatteri (også kalt Li-ion eller LIB) er en type oppladbare batteri som er blant de mest populære oppladbare batteriene i bærbar elektronikk, som for eksempel mobiltelefoner, og elektrisk håndverktøy. Li-Ion er ikke egnet som AAA, AA, C og D-batterier, da cellene har høyere spenning enn 1,5 volt. Dette gjør at de har en høyere energi/vekt forhold enn vanlige nikkelceller, og gir dem høyere kapasitet ved lav spenning.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
De er oppbygd karbon-elektroder (minus) og oksid-elektroder (pluss), vanligst av litium-koboltoksid, litium-manganoksid eller litium-jernfosfat (norsk fabrik åpnet i Arendal 2024).[1] I motsetning til nikkel-kadmiumbatterier regnes de ikke som miljøfarlig avfall, men behandles som farlig avfall likevel pga brannfare.
Batteriene har lavere selvutlading enn vanlige batterier (5-10% per måned). De har heller ikke den såkalte «minneeffekten», og trenger derfor ikke å lades helt ut før ny lading. De kan også klattlades (litt om gangen), men trenger en omstillingssyklus der de lades ut en gang iblant. Dette for å hindre at det dannes kobber i batteriets kjemi.
Batteriene vil over tid ta til seg mindre og mindre lading, og vil miste mer og mer effekt. Det er tre faktorer som øker denne nedbrytningsprosessen, høy lagringstemperatur, lagring i fulladet stand, og full utlading. Batteriene bør derfor lagres kjølig (helst under 20 grader), ca. 40% oppladet. Nedbrytningsprosessen gjør at batteriene har begrenset levetid, men måten de lagres på kan forlenge levetiden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
