Liste over byer på Malta

Dette er ei liste over byer på Malta.

Det største sammenhengende bebodde området på Malta er rundt hovedstaden Valletta. Dette området hadde 255 763 innbyggere 1. januar 2006, noe som utgjør 66 % av det totale innbyggertallet i landet. Selve byen Valletta har imidlertid bare 6 315 innbyggere og er bare den 27. største byen i landet.

De standarder man normalt bruker til å definere byer i andre land, kan man ikke bruke ved definisjon av Maltas byer, på grunn av landets lille størrelse. I mange tilfeller vil Malta bli definert som en bystat ut fra andre lands standarder. Maltas byer er definert som byer av historiske grunner, etter å ha blitt erklært som "Città" på et tidspunkt. I maltesisk lovgivning blir det ikke skilt mellom byer, landsbyer eller tettsteder, og bystatus er kun en symboltittel. Malta er delt inn i 68 kommuner. De kommunene som har bystatus har en murkrone over sine våpenskjold.

Liste

Tabellen under inneholder alle byene som har mer enn 5 000 innbyggere, sammen med talla fra folketellingene i 1985, 1995 og 2005, i tillegg til hvilket distrikt byen hører til.

Byer på Malta
Rang	By	Folketall			Distrikt
		Folketellinga 1985	Folketellinga 1995	Folketellinga 2005
1.	Birkirkara	20 385	21 281	21 775	Northern Harbour
2.	Mosta	12 148	16 754	18 676	Northern
3.	Qormi	18 256	17 694	16 576	Northern Harbour
4.	Żabbar	12 869	14 138	14 694	Southern Harbour
5.	San Pawl il-Baħar	4 465	7 392	13 619	Northern
6.	Sliema	14 137	12 906	12 993	Northern Harbour
7.	San Ġwann	8 179	12 011	12 630	Northern Harbour
8.	Naxxar	6 461	9 822	11 947	Northern
9.	Rabat (Mdina)	12 920	12 995	11 462	Western
10.	Żejtun	11 321	11 379	11 425	South Eastern
11.	Żebbuġ	9 788	10 398	11 290	Western
12.	Fgura	8 254	11 042	11 276	Southern Harbour
13.	Attard	5 681	9 214	10 186	Western
14.	Żurrieq	7 984	8 684	9 816	South Eastern
15.	Ħamrun	13 682	11 195	9 513	Northern Harbour
16.	Marsaskala	1 936	4 770	9 298	South Eastern
17.	Paola	11 744	9 400	8 856	Southern Harbour
18.	Birżebbuġa	5 668	7 307	8 668	South Eastern
19.	Swieqi	ukjend	6 721	8 099	Northern Harbour
20.	Siġġiewi	5 864	7 097	7 903	Western
21.	San Ġiljan	10 239	7 352	7 667	Northern Harbour
22.	Msida	6 219	6 942	7 623	Northern Harbour
23.	Tarxien	7 016	7 412	7 608	Southern Harbour
24.	Mellieħa	4 525	6 221	7 549	Northern
25.	Gżira	8 471	7 872	7 086	Northern Harbour
26.	Victoria (Rabat)	5 968	6 524	6 414	Gozo & Comino
27.	Valletta	9 340	7 262	6 315	Southern Harbour
28.	Santa Venera	7 827	6 183	6 087	Northern Harbour
29.	Luqa	5 585	6 150	6 028	Southern Harbour
30.	Cospicua	7 731	6 085	5 642	Southern Harbour
31.	Marsa	7 953	5 324	5 389	Southern Harbour

Liste over historiske byer med bystatus

Kommune	Historisk bynavn	Bystatus	Region	Bilde	Noter
Birgu	Città Vittoriosa	1530	Reġjun Xlokk		Hovedstad fra 1530 til 1571, og er en del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[1]
Bormla	Città Cospicua	1722	Reġjun Xlokk		En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt i 1722 av Stormester Marc'Antonio Zondadari.[2]
Mdina	Città Notabile		Reġjun Tramuntana		Hovedstad fra antikken til 1530.
Qormi	Città Pinto	1743	Reġjun Nofsinhar		Bystatus ble gitt den 25. mai 1743 av Stormester Manuel Pinto da Fonseca, etter forespørsel fra Don Giuseppe Vella.[3]
Rabat	Città Victoria	1887	Reġjun Għawdex		Gozos hovedstad. Bystatus ble gitt den 10. juni 1887 av Dronning Victoria, etter en begjæring fra biskop Pietro Pace og sorenskriver Adrian Dingli i anledning Dronning Victorias gulljubileum.[4]
Senglea	Città Invicta	1565	Reġjun Xlokk		En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[5]
Siġġiewi	Città Ferdinand	1797	Reġjun Nofsinhar		Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Salvatore Corso og byens innbyggere.[6]
Valletta	Città Umilissima	1571	Reġjun Xlokk		Maltas hovedstad siden 18. mars 1571.[7]
Żabbar	Città Hompesch	1797	Reġjun Xlokk		Bystatus ble gitt den 14. september 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter forespørsel fra Don Carlo Caruana og byens innbyggere. I 1801 ble Hompesch-porten bygget til minne om denne hendelsen.[6]
Żebbuġ	Città Rohan	1777	Reġjun Tramuntana		Bystatus ble gitt den 21. juni 1777 av stormester Emmanuel de Rohan-Polduc, etter begjæring fra byens innbyggere. I 1798 ble De Rohan-buen bygget til minne om denne hendelsen.[8]
Żejtun	Città Beland	1797	Reġjun Xlokk		Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Giacomo Michele Tortella og byens innbyggere.[6]

Se også

• Maltas regioner
• Maltas kommuner

Referanser

1. Guillaumier, Alfie (1987). Bliet u Rħula Maltin (på Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 41.
2. «Bormla (Città Cospicua)». lc.gov.mt. Arkivert fra originalen 31.10.2015.
3. Zammit, Vincent (1992). Il-Gran Mastri - Ġabra ta' Tagħrif dwar l-Istorja ta' Malta fi Żmienhom - It-Tieni Volum 1680–1798 (på Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 427–428.
4. «The Conferment of The Title of City». Victoria Local Council. Arkivert fra originalen 8.7.2015. «Arkivert kopi». Archived from the original on 8. juli 2015. Besøkt 8. juni 2023.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
5. Guillaumier (1987), p. 324
6. Zammit (1992), pp. 513–516
7. Gaul, Simon (2007). Malta, Gozo & Comino. New Holland Publishers. s. 100. ISBN 9781860113659.
8. «The De Rohan Arch». Haz-Zebbug.com. Arkivert fra originalen 31.10.2015.

Eksterne lenker

• National Statistics Office Arkivert 11. mai 2009 hos Wayback Machine.