Pokkenholt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pukkenholt, pokkenholt eller lignum vitæ er den meget harde og tunge veden fra de tropiske Guaiacum-trærne, særlig Guaiacum officinale og Guaiacum sanctum som ble mye brukt til taljer, foringer og redskap som krevde særlig slitestyrke.[1][2] Disse harde tresortene er meget seige, med tette årringer, og inneholder mye harpiks og olje. Den er derfor vannavstøtende og brenner dårlig, tåler slitasje, korrosjon og syre.
Guaiacum-træerne er en gruppe vekster som noen ganger kalles «kreosotbusker» i leddbladfamilien, etter de store mengdene kreosotaktige stoffene trevirket inneholder. Disse plantene er sentvoksende, små, buskede løvtrær, som vokser på Jamaica, sydlige Florida og Mexico, i Vestindia og tropiske skoger i Mellom-Amerika og nordlige deler av Sør-Amerika.[3] Kjerneveden er brun med grønnlig skjær og vekslende fiberretning, slik at radialsnittet gir et stripete inntrykk. Veden er meget tung, densiteten ved 15 % fuktighet er ca. 1,15–1,50 g/cm³. Det vil si at det ikke flyter i vann. Den er seig og hard, og inneholder store mengder harpiks og fett. Dette hindrer vannabsorpsjon og gjør den «selvsmørende».[4]
Blomsterne av Guaiacum officinale er offisiell nasjonalblomst for Jamaica.[5] og Guaiacum sanctum er nasjonaltre på Bahamas.[6]