Liangzhukulturen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Liangzhukulturen (kinesisk: 良渚文化, pinyin: Liángzhǔ wénhuà) fra 3400 f.Kr. til 2250 f.Kr. var den siste neolittiske jadekultur i Yangtzeflodens delta i Kina.
Kulturens innflytelsessfære strakk seg fra rundt Taisjøen nordover til Nanjing og langs Yangtze, østover til Shanghai og havet, og sør til dagens Hangzhou.
Kulturen hadde en svært lagdelt struktur, der gjenstander av jade, silke, elfenben og lakk utelukkende er å finne i elitens graver, mens keramikk ble lagt i de fattiges graver. Kulturen har navn fra funnstedet Liangzhu i fylket Yuhang i provinsen Zhejiang, som ble utgravd første gang av Shi Xingeng i 1936.