Lentikulært trykk
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lentikulært trykk eller lentikulær utskrift er en teknikk for å trykke og plastbelegge en type bilder som forandrer seg når de sees fra ulike vinkler.
Et lentikulært bilde består av flere motiver som er oppdelt i smale, loddrette striper og satt sammen vekselvis. Det sammensatte bildet blir dekket med en gjennomsiktig, tynn og riflete plastplate av lentikulære (linseformede) riller. Linselaget viser ulike deler av det sammenmonterte bildet når det betraktes fra forskjellige synsvinkler.
Et lentikulært bilde kan gi inntrykk av romlig dybde og bevegelse i motivet, og «linsetrykk» og «vippebilder» brukes blant annet på postkort med 3D-bilder.
På engelsk kalles metoden lenticular printing, og adjektivet «lentikulær» brukes om noe «som gjelder eller er formet som en liten linse».[1]
Teknikken med lentikulære trykk ble vanlig på 1940-tallet.[trenger referanse] Bildene har særlig blitt brukt til effektmakeri på postkort, gratulasjonskort, moroartikler, suvenirer, i barnebøker og reklame.
Bildene har på engelsk blitt kalt flicker pictures («flimrebilder») eller wiggle pictures («vrikkebilder»), på norsk vippebilder, 3D-bilder og annet.
Lentikulære bilder består av to eller flere motiver som er delt opp i loddrette striper som er plassert systematisk vekselvis om hverandre på samme plane bildeflate. Hele bildet blir deretter dekket med en tynn, gjennomsiktig plastplate som har en overflate av loddrette riller formet som optiske linser. På grunn av linsesjiktet sees bare ett av bildemotivene av gangen, og bildet skifter når betrakteren flytter seg. En kan trykke rett på baksida av plastlaget eller skrive ut på et papir som blir laminert fast. Et lentikulært bilde består av 2-12 enkeltmotiver eller delbilder[2] og krever vanligvis minst 4-5 slike for å gi god dybdeeffekt i et foto. Bearbeiding og oppsplitting av fotoopptakene gjøres ved hjelp av digitale bilderedigeringsprogrammer.
Linsetrykk-teknikken brukes ofte til å lage stereogram som ikke krever 3D-briller, stereoskop (betrakter) eller annet ekstrautstyr; dersom det lentikulære trykket består av en serie fotografier av samme motiv tatt med litt ulik vinkel slik at øynene oppfatter hvert sitt bilde, oppstår en dybdeillusjon.
Lentikulære bilder kan i hovedsak oppleves enten som bevegelige eller tredimensjonelle. De visuelle virkningene er:
Lentikulære linser i form av tette rader med sylindriske forstørrelsesglass som er støpt i et plastsubstrat for å vise ulike bilder fra ulike vinkler, brukes også for å gi inntrykk av dybdesyn i «brillefrie» 3D-skjermer. Slike autostereoskopiske, lentikulære bildeskjermer kan være LCD-skjermer på spillapparater. En kan også bruke en skjermoverflate med smale, parallelle spalter istedenfor linsestruktur.
Noe av den samme bildeeffekten kan oppnås uten bruk av plastsjikt, men med en bretteteknikk. Slike brettebilder har «trekkspillform» med smale, loddrette bretter der to motiver er gjengitt på hver side av brettene. Brettebildet kan derfor vise to forskjellige motiver når en betrakter det fra enten høyre eller venstre.
Lentikulært trykk må ikke forveksles med hologram, tredimensjonale fotografier som lages på helt andre måter.
Man kan også bruke en gjennomsiktig plastplate med lentikulære riller som et slags «usynlighetsskjold» for å skjule gjenstander eller personer som står foran en mer eller mindre ensartet bakgrunn og blir betraktet fra en bestemt vinkel.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
