Leger Uten Grenser
internasjonal organisasjon for medisinsk nødhjelp From Wikipedia, the free encyclopedia
Leger Uten Grenser (fransk: Médecins Sans Frontières, MSF) er en humanitær organisasjon som yter helsehjelp til mennesker rammet av krig, sult, epidemier, naturkatastrofer og andre kriser. Leger Uten Grenser har som prinsipp å hjelpe de som lider mest, uansett hvem de er. Leger Uten Grenser er en ikke-statlig organisasjon og ønsker å være politisk nøytral og finansielt uavhengig. Organisasjonen baserer seg helst på private bidrag.[12][13][14]
| Médecins Sans Frontières | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Sveitsisk forening | ||
| Stiftet | 21. desember 1971[1][2] | ||
| Land | Sveits | ||
| Hovedkontor | Genève (2022–) (Sveits) | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Nobels fredspris (1999)[3][4]
Indira Gandhi-prisen (1996) Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1991) Den europeiske menneskerettighetsprisen Four Freedoms Award - Freedom from Want (1996) Chatham House-prisen (2015) Nansenprisen (1993) Fyrsten av Asturias' pris for enighet LennonOno Grant for Peace (2006) Fulbright Prize (2012) Pardes Humanitarian Prize in Mental Health (2017)[5] Lasker-Bloomberg Public Service Award (2015)[6] DZI Seal-of-Approval[7] Das Glas der Vernunft (2017) Placa Josep Trueta (2019)[8][9] Erich Kästner-prisen (2002) Livingstonemedaljen | ||
| Grunnlegger(e) | Bernard Kouchner, Jacques Bérès, Philippe Bernier, Raymond Borel, Marcel Delcourt, Xavier Emmanuelli, Vladan Radoman, Max Récamier | ||
| Adm.dir. | Christos Christou (september 2019)[10] | ||
| Daglig leder | Jacques Bérès | ||
| Undergrupper | 24 nasjonale organisasjoner | ||
| Omsetning | 1 901 707 000 euro (2020) | ||
| Nettsted | www.msf.org (en, ar)[11] | ||
 Leger Uten Grenser 46°13′42″N 6°07′44″Ø | |||
Leger Uten Grenser ble grunnlagt i 1971 av franske leger som hadde arbeidet for Røde Kors under Biafrakrigen. Leger Under Grenser bygger, som Røde Kors, på Genèvekonvensjonenes prinsipper, men er mindre tilbakeholdne med å kritisere myndighetene og uttaler seg åpent om den humanitære situasjonen som feltarbeiderne møter.[12][13]
Leger Uten Grenser hadde i 2021 over 63 000 ansatte på verdensbasis.[15] De fleste var lokalt ansatte i de drøyt 70 landene som organisasjonen hadde prosjekter i, mens 3 500 var internasjonale feltarbeidere. Det var både medisinsk og ikke-medisinsk personell.[16][17] Prosjektene styres fra fem operasjonssentre.[18]
I 2021 gjennomførte Leger Uten Grenser over 12,5 millioner konsultasjoner og 1,2 millioner akuttinnleggelser. I løpet av dette året assisterte Leger Uten Grenser over 300 000 fødsler, utførte 1,6 millioner vaksinasjoner mot meslinger og behandlet over 2,6 millioner tilfeller av malaria.[19]
Organisasjonen mottok i 1999 Nobels fredspris «som en anerkjennelse av organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter».[20][21]
Alle ansatte og frivillige for Leger Uten Grenser må følge fire grunnprinsipper:[22]
- Leger Uten Grensers medarbeidere skal hjelpe befolkningsgrupper i nød, ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer og ofre for væpnet konflikt, uten å diskriminere og uten å legge vekt på rase, religion, livsfilosofi eller politisk tilhørighet.
- Leger Uten Grenser er en helt nøytral og upartisk organisasjon, og utfører sitt arbeid med medisinsk etikk og retten til humanitær hjelp som grunnprinsipper. Leger Uten Grenser forlanger fri og uhindret adgang til å utføre sitt medisinske mandat.
- Leger Uten Grensers medarbeidere må arbeide utfra de etiske retningslinjene som følger med deres yrke, og være helt uavhengige av politiske, religiøse og økonomiske krefter.
- Leger Uten Grensers medarbeidere er klar over risikoen som er forbundet med arbeidet i felten, og de har ingen rett til kompensasjon til seg selv eller sine nærmeste utover det Leger Uten Grenser er i stand til å gi dem.
Leger Uten Grenser baserer seg også på de humanitære prinsippene: uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet.[12]
Vitnemål
Leger Uten Grenser mener det kan legge press på politiske og militære ledere for å forbedre den humanitære situasjonen, dersom hjelpearbeidere vitner om det de ser i felt. Tanken er å hindre menneskelig lidelse, redde liv og fremme respekt for menneskeliv og grunnleggende menneskerettigheter.[12][22] Leger Uten Grenser bruker det franske ordet témoinage, «å bære vitne», om denne siden av sitt arbeid.[12][13][22]
Om Leger Uten Grenser kan være bedre tjent med å avstå fra kritikk, er en spenning som organisasjonen alltid har stått i.[12][13] Organisasjonen ble utvist fra Etiopia i 1985, etter å ha kritisert myndighetene for misbruk av nødhjelp og tvangsflytting av sultrammede,[13][23] og trakk seg ut av Nord-Korea i 1998, etter å ha blitt nektet direkte tilgang til pasientene under sultkatastrofen.[13][24]
Hvert år presenterer Leger Uten Grenser en liste over verdens «glemte kriser». Dette er humanitære kriser som organisasjonen mener burde få større oppmerksomhet av politikere og medier.[12][25]
Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen, etablert i 1863, var forut for opprettelsen av Leger Uten Grenser den viktigste organisasjonen som tilbød medisinsk krisehjelp i krigs- og katastrofeområder. Under Biafrakrigen (1967–1970) sendte det franske Røde Kors en rekke frivillige leger dit. Forholdene i Biafra var for det meste ukjent for omverdenen, fordi utbryterrepublikken var under blokade av nigerianske regjeringsstyrker. Legene mente de var vitner til et folkemord med utsulting og vold. Legene mente at Røde Kors’ taushet overfor den nigerianske regjeringen tillot folkemordet å fortsette.[12][13][26]
Tilbake i Frankrike dannet de frivillige legene, ledet av blant andre Bernard Kouchner, en egen organisasjon. På samme tid en krets rundt legetidsskriftet TONUS etablert en lignende organisasjon for å hjelpe syklonofre i Bhola i daværende Øst-Pakistan.[26] I desember 1971 slo de seg sammen til Leger Uten Grenser. Det franske helsevesenet var på denne tiden ledende innen utviklingen av akuttmedisin. Mange av legene bragte denne erfaringen inn i organisasjonen.[13]
Det første oppdraget for Leger Uten Grenser var å bringe nødhjelp til Nicaraguas hovedstad Managua etter et jordskjelv på lillejulaften i 1972.[12][13][26] Organisasjonen opprettet sitt første langsiktige nærvær i Honduras i 1974, etter at en orkan hadde forårsaket store oversvømmelser.[12][13][26] Organisasjonen var også til stede under den libanesiske borgerkrigen frem til 1984, da situasjonen for hjelpearbeidere ble for farlig.[12][26][27]
I 1970-årene var forbindelsen mellom Frankrike og de tidligere koloniene i Sørøst-Asia fortsatt sterk. Flere franske hjelpeorganisasjoner stilte opp da millioner av kambodsjanere flyktet fra Røde Khmers regime og den kambodsjansk-vietnamesiske krig.[28] Leger Uten Grenser arbeidet i FNs flyktningeleirer i Thailand.[12][28] Det hersket ulike syn innen organisasjonen på hvilken form engasjementet i Sørøst-Asia burde ha. I 1980 brøt Bernard Kouchner ut sammen med 15 andre franske leger og stiftet Médecins du Monde («Leger i verden»).[12][26][28] Leger Uten Grenser opererte også i selve Kambodsja, men ble utvist i 1980.[13] Etter at Vietnam trakk seg ut i 1989, begynte Leger Uten Grenser å hjelpe overlevende og gjenoppbygge Kambodsjas helsevesen.[29]
I 1980- og 1990-årene ekspanderte Leger Uten Grenser med avdelinger i en rekke land i Europa, Amerika og Asia.[23][30] Den norske avdelingen ble opprettet i 1996[30] med Morten Rostrup som president. Rostrup er også den eneste nordmannen som har vært internasjonal president. Rundt 1990 kunne Leger Uten Grenser yte hjelp under nye konflikter, som borgerkrigene i Liberia og Somalia. Begge ble starten på langvarig tilstedeværelse.[30][31][32]
Leger Uten Grenser var til stede, som del av en FN-konvoi, i Srebrenica krigen i Bosnia fra og med 1993. Da byen ble beleiret av den bosnisk-serbiske hæren i 1995, og FNs fredsbevarende styrker, UNPROFOR, var alene om å forsvare den, var Leger Uten Grenser den eneste organisasjonen som ytet medisinsk hjelp til sivile. Organisasjonen måtte forlate området som følge av Srebrenica-massakren.[30][33] Under den senere krigen i Kosovo (1999) ekskluderte Leger Uten Grenser sin egen avdeling i Hellas, fordi denne brøt nøytralitetsprinsippet og stilte med leger på serbisk side.[24]
Folkemordet i Rwanda og krigene på Balkan førte til at mange så FN og i noen grad Røde Kors som lite effektive. På en annen side vakte Leger Uten Grensers uavhengighet og frittalenhet manges sympati. Dette har vært brukt som forklaring på hvorfor organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1999.[13][24]
At Leger Uten Grenser gikk inn i Irak etter invasjonen i 2003, er et eksempel på en nødhjelpsaksjon som ikke har vært godkjent av landets myndigheter.[13]
Under migrasjonskrisen i 2015 begynte Leger Uten Grenser med søk og redning i Middelhavet.[34] Organisasjonen fikk et anstrengt forhold til Libya og EU-landene,[35] og den nektet å motta offentlig finansiering fra europeiske land, også Norge, i protest mot migrasjonspolitikken.[36] Leger Uten Grenser har fortsatt å yte helsehjelp til flyktninger og migranter i leire ved EUs yttergrense i Hellas.[37]
Leger Uten Grenser har vært med på å danne en rekke andre aksjoner og organisasjoner. Et eksempel er Drugs for Neglected Diseases Initiative (DNDi), opprettet i 2003, som forsker på nye behandlingsformer for neglisjerte tropiske sykdommer.[18]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
