Laterankirken
bispedømmet Romas katedral i Vatikanet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Laterankirken (San Giovanni in Laterano) er bispedømmet Romas katedral, og dermed pavens sete og Den katolske kirkes fremste katedral. Dette skyldes historiske årsaker; frem til perioden hvor pavene hadde tilhold i Avignon (fra 1309) var Lateranpalasset rett ved kirken det pavelige palass, og hadde vært det i nesten ett årtusen. Først etter tilbakekomsten fra Avignon i 1377 ble Vatikanet pavens bosted, og selv om Peterskirken er den største er den ikke en katedral.
Laterankirken | |||
---|---|---|---|
Eier | Den hellige stol | ||
Område | Roma[1] | ||
Bispedømme | Roma bispedømme | ||
Arkitektur | |||
Periode | barokkarkitektur nyklassisistisk arkitektur | ||
Arkitekt | Francesco Borromini Alessandro Galilei | ||
Byggemateriale | marmor, sement, granitt | ||
Beliggenhet | |||
Laterankirken 41°53′09″N 12°30′22″Ø |
Den kalles ofte «Alle kirkers mor», og på fasaden står innskriften SACROSANCTA LATERANENSIS ECCLESIA OMNIUM URBIS ET ORBIS ECCLESIARUM MATER ET CAPUT, «Den allerhelligste Laterankirken, mor og hode for alle kirker i byen og verden». Kirken er viet til Jesus Kristus («Vår Frelser»), Johannes døperen og evangelisten Johannes.
Kirken er en av de fire patriarkalbasilikaer. I likhet med de andre har den en «hellig dør», som åpnes hvert jubelår. Pilegrimer som går gjennom denne porten etter å ha skriftet sine synder, får full avlat.