helsemessige fordeler, missbruk og skadevirkninger From Wikipedia, the free encyclopedia
Den langsiktige effekten av alkohol varierer fra mulige helsemessige fordeler for lave nivåer av alkoholforbruk til alvorlige skadevirkninger i tilfeller av kronisk alkoholmisbruk. Høye nivåer av alkoholforbruk er korrelert med økt risiko for å utvikle alkoholisme, hjerte- og karsykdommer, malabsorpsjon, kronisk pankreatitt, alkoholisk leversykdom og kreft. Skade på sentralnervesystemet og på det perifere nervesystemet kan oppstå som følge av vedvarende alkoholmisbruk. [87] [89] Langtidsbruk av alkohol i store mengder er i stand til å skade nesten alle organer og systemer i kroppen.[2] Hjernen hos ungdom er under utvikling og er spesielt utsatt for toksiske effekter av alkohol.[3]
Historisk har leger anbefalt alkohol for dens antatte helsefordeler og mest nylig som beskyttelse mot koronar hjertesykdom. Det er dokumentasjon for kardiovaskulære fordeler av å drikke 1-2 drinker per dag, men de helsemessige fordelene av moderat inntak av alkohol er kontroversielle. Bekymringer har vært reist om at på samme måte som den farmasøytiske industrien, har alkoholindustrien vært involvert i å overdrive de helsemessige fordelene av alkohol. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helsen, og det er ikke anbefalt for hjerte-kar-beskyttelse i stedet for tryggere og påviste tradisjonelle metoder som et balansert kosthold, mosjon og farmakoterapi.[4][5]
Enkelte eksperter hevder at fordelene med moderat alkoholforbruk kan oppveies av andre økte risikoer, deriblant skader, vold, fosterskader, visse former for kreft, leversykdom og høyt blodtrykk.[6] Siden de tilsynelatende helsemessige fordelene av moderat alkoholforbruk er begrenset for befolkningsgrupper med lav risiko for hjertesykdom, oppfordrer andre eksperter til forsiktighet på grunn av faren for at anbefaling om moderat alkoholforbruk kan føre til økt risiko for alkoholmisbruk, særlig blant de unge.[7] Fordelene med moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen ved moderat alkoholforbruk.[6]
De uheldige virkningene av langvarig overdreven bruk av alkohol er lik dem man ser ved andre sedativer og hypnotika (bortsett fra organtoksisitet som er mye mer problematisk med alkohol). Abstinenssymptomer og avhengighet er også nesten identisk.[8] Alkohol i moderate mengder har noen positive og negative effekter på helsen. De negative effektene er økt risiko for leversykdommer, kreft i munnhule og svelg, kreft i spiserøret og pankreatitt. Omvendt kan moderat inntak av alkohol ha noen fordelaktige effekter på gastritt og gallestein.[9] Kronisk alkoholmisbruk har alvorlige effekter på fysisk og psykisk helse. Kronisk overdrevent alkoholinntak, eller alkoholavhengighet, kan føre til et bredt spekter av nevropsykiatriske eller nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, leversykdom og ondartede svulster. De psykiatriske lidelsene som er forbundet med alkoholisme, omfatter alvorlig depresjon, dystymi, mani, hypomani, panikklidelse, fobier, generalisert angstlidelse, personlighetsforstyrrelser, schizofreni, selvmord, nevrologiske svekkelser (f.eks. redusert arbeidsminne, følelser, eksekutivfunksjoner, visuospatielle ferdigheter, gange- og balanseproblemer) og hjerneskade. Alkoholavhengighet er forbundet med hypertensjon, koronar hjertesykdom,iskemisk slag, kreft i luftveiene, men også kreft i fordøyelsessystemet, lever, bryst og eggstokker. Overdreven drikking er assosiert med leversykdom som for eksempel skrumplever.[10] Studier har fokusert på både menn og kvinner, ulike aldersgrupper og folk fra mange etniske grupper. Studier som har vist sammenheng mellom moderat alkoholforbruk og helse, kan i stedet ha påvist de gunstige effektene av sosialisering som ofte ledsages av alkoholforbruk. Noen av de konkrete måter som alkohol påvirker kardiovaskulær helse på, har blitt studert.[11]
Noen undersøkelser i en del land har hevdet at dødelighet (alle årsaker inkludert) kan være mellom 16 og 28 % lavere blant moderate alkoholdrikkere (1-2 drinker per dag) enn blant avholdsfolk.[12][13][14][15] New York Times-journalisten Roni Caryn Rabin resonnerer at statistikken til denne forskningen er feil.[16]
Ulike land anbefaler ulike maksimale mengder. I de fleste land er den største mengde for menn 140-210 g per uke. For kvinner er største mengde 84 g-140 g per uke. De fleste land anbefaler totalavhold mens man er gravid eller ammer.
Overforbruk av alkohol er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden.[17] En studie knytter alkohol til 1 av 25 dødsfall på verdensbasis, og at 5 % av år levd med funksjonshemming skyldes alkoholforbruk.[18][19]
Landene samler statistikk om alkohol-relaterte dødsfall. Noen kategorier er knyttet til kortsiktige effekter, for eksempel ulykker, men mange knyttet til langsiktige virkninger av alkohol.
«Overdrevent alkoholforbruk i Russland, spesielt hos menn, har i de senere årene forårsaket mer enn halvparten av alle dødsfall i alderen 15-54 år.»[20]
Alkoholrelaterte dødsfall i Storbritannia er kodet i ICD-10 (Internasjonal klassifikasjon av sykdommer).[21] ICD-10-kodene som omfatter alkohol er:
Storbritannias statistiske organer rapporter at «Det var 8724 alkoholrelaterte dødsfall i 2007, lavere enn i 2006, men mer enn det dobbelte av 4144 registrert i 1991. Den alkoholrelaterte dødelighet var 13,3 per 100 000 innbyggere i 2007, sammenlignet med 6,9 per 100 000 innbyggere i 1991.»[22]
I Skottland anslår NHS (britiske helsemyndigheter) at i 2003 kan ett av 20 dødsfall tilskrives alkohol.[23]
En studie fra 2009 fant at 9000 personer dør av alkoholrelaterte sykdommer hvert år, tre ganger så mange som 25 år tidligere.[24]
The Centers for Disease Control and Prevention rapporterer «Fra 2001-2005 var det om lag 79 000 dødsfall årlig som skyldes overdreven alkoholbruk. Faktisk er bruk av alkohol den 3. viktigste livsstils-relaterte dødsårsaken for personer i USA hvert år.»[25] En studie fra 1993 beregnet årlige amerikanske dødsfall grunnet alkohol til 100 000.[26]
En 23-årig prospektiv studie med 12 000 mannlige britiske leger i alderen 48-78, fant at total dødelighet var signifikant lavere i gruppen som bruker mindre enn 2 «enheter» (britisk enhet = 8 g) per dag enn i gruppen som ikke drikker alkohol. Mer enn to enheter per dag var assosiert med økt risiko for dødelighet. Alkohol representerte 5 % av dødsfallene i utvalget av leger.[27]
En meta-analyse av 34 studier fant en redusert risiko for død av koronar hjertesykdom hos menn som drakk 2-4 drinker per dag og kvinner som drakk 1-2 drinker per dag.[28] En meta-analyse av randomiserte studier fant at alkohol i moderate mengder reduserer nivåer av fibrinogen, et protein som fremmer dannelse av blodpropper og øker nivåene av vevstype plasminogen-aktivator, et enzym som hjelper til å løse opp blodpropper.[29] Serum-nivåer av C-reaktivt protein (CRP), en markør for inflammasjon og prediktor for CHD-risiko, er lavere hos mennesker som drikker moderat enn hos de som avstår fra alkohol, og dette tyder på at alkohol i moderate mengder kan ha anti-inflammatorisk effekt.[30][31][32] I tillegg til psykotrope egenskaper har alkohol antikoagulerende egenskaper som ligner på warfarin.[33][34] I tillegg er forekomst av trombose lavere blant de som drikker moderate mengder alkohol enn blant avholdsfolk.[35]
Til tross for epidemiologisk dokumentasjon kritiserer flere ideen om å anbefale alkohol for dens helsemessige fordeler. En lege i Verdens helseorganisasjon erklærte at å anbefale moderat alkoholforbruk for dens helsemessige fordeler er «latterlig og farlig».[36][37] Det har vært gjennomført noen randomiserte kontrollerte studier for å demonstrere fordelene av alkohol for hjertet. På grunn av risikoen for misbruk, avhengighet og bivirkninger, bør alkohol aldri anbefales for dens kardiologiske fordeler. Istedenfor bør et godt kosthold, mosjon, og om nødvendig farmakoterapi, anbefales for å beskytte hjertet.[38] Det har blitt hevdet at de helsemessige fordelene av alkohol i beste fall er diskutable og kan ha vært overdrevet av alkoholindustrien. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helse og bør ikke anbefales som forebygging av hjertesykdommer.[4]
«Moderat alkoholforbruk synes å redusere risikoen for perifer arteriell sykdom hos tilsynelatende friske menn.»[39] «I denne store populasjonsbaserte studien var moderat alkoholforbruk omvendt forbundet med perifer arteriell sykdom hos kvinner, men ikke hos menn. Resultatene kan ha blitt påvirket av 'tredjevariabler' (residual confounding). Blant ikkerøykere ble det funnet en omvendt sammenheng mellom alkoholkonsum og perifer arteriell sykdom hos både menn og kvinner.»[40][41]
En studie fant at moderat inntak av alkohol hadde en beskyttende effekt mot claudicatio intermittens. Den laveste risiko ble sett hos menn som drakk 1-2 drinker per dag, og hos kvinner som drakk en halv til én drink per dag.[42]
Å drikke med måte har vist seg å øke sjansene for å overleve et hjerteinfarkt.[43][44] Men overdrevent alkoholforbruk fører til økt risiko for hjertesvikt.[45] En gjennomgang av litteraturen fant at de som drakk en halv drink av alkohol daglig, hadde minst forekomst av hjertesvikt. Men forskerne bemerket at det ikke har vært noen randomiserte kontrollerte studier for å bekrefte den dokumentasjonen som antyder den beskyttende rollen av lave alkoholdoser mot hjerteinfarkt.[46] Moderat alkoholforbruk er imidlertid assosiert med hypertensjon (høyt blodtrykk).[6] Det er en økt risiko for hypertriglyseridemi, kardiomyopati, hypertensjon og hjerneslag hvis 3 eller flere standard drinker av alkohol inntas per dag.[47]
Sammenlignet med avholdenhet, er moderat drikking forbundet med økt risiko for hjerneslag. Lavt alkoholinntak gir ingen fordeler i forebygging av hjerneslag.[48]
Store mengder alkohol kan føre til alkoholisk kardiomyopati. Alkoholisk kardiomyopati viser seg på en måte som er klinisk identisk med idiopatisk dilatert kardiomyopati, med hypertrofi av muskulaturen i hjertet som kan føre til en form for hjertearytmi. Disse elektriske uregelmessighetene, representert på en EKG varierer ofte i naturen, men varierer fra nominelle endringer av PR, QRS, eller QT-intervaller til episoder av ventrikulær takykardi. Patofysiologien av alkoholisk kardiomyopati har ikke vært sikkert identifisert, men visse hypoteser beskriver en økt utskillelse av adrenalin og noradrenalin, økt sympatisk aktivititet, eller en økning i nivået av frie fettsyrer i blodplasma som mulige mekanismer.[49]
Alkoholikere kan ha anemi av flere årsaker.[50] De kan også utvikle trombocytopeni (mangel på trombocytter, blodplater) fra direkte toksisk effekt på megakaryocytter eller fra hypersplenisme.
Kronisk tungt alkoholforbruk svekker hjernens utvikling, forårsaker krymping av hjernen, demens, fysisk avhengighet øker nevropsykiatriske og kognitive lidelser og forårsaker forstyrrelse av hjernens kjemi. Noen studier har imidlertid vist at moderat alkoholforbruk kan redusere risikoen for demens, blant annet Alzheimers sykdom, selv om det finnes studier som finner det motsatte. På grunn av dårlig studiedesign og -metodikk, konkluderer ikke litteraturen i dag om moderat alkoholforbruk øker eller senker risikoen for demens.[51] Dokumentasjon for en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk på aldersrelatert kognitiv svikt og demens, har blitt antydet av noen studier, men annen forskning har ikke funnet en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk.[52] Noe dokumentasjon tyder på at lavt til moderat alkoholforbruk kan øke hastigheten på hjernens volumtap.[53]
En studie fra Johns Hopkins i 2003 har knyttet moderat alkoholbruk til hjernens krymping og fant ingen redusert risiko for hjerneslag blant folk med moderat alkoholforbruk.[54]
Alkoholmisbruk er assosiert med betydelige hjerneskader. Alkoholrelaterte hjerneskader skyldes ikke bare den direkte toksiske effekten av alkohol. Abstinens, ernæringsmessige mangler, elektrolyttforstyrrelser, og leverskader er også antatt å bidra til alkoholrelaterte hjerneskader.[55]
Konsum av store mengder alkohol over en periode kan svekke normal utvikling av hjernen hos mennesker.[56][57] Svekkelse av gjenhenting av verbal og nonverbal informasjon og i visuospatiell fungering var tydelig hos ungdom med historier med tung drikking tidlig og midt i tenårene.[58][59]
I løpet av ungdomsårene gjennomgår hjernen kritiske utviklingsstadier. Overstadig drikking, noe som er vanlig blant ungdom, påvirker denne viktige utviklingen.[60] Tungt alkoholforbruk hemmer utvikling av nye hjerneceller.[61]
Nesten halvparten av kroniske alkoholikere kan ha myopati.[62] Proksimale muskelgrupper er spesielt berørt. Tjuefem prosent av alkoholikere kan ha perifer nevropati, inkludert autonom nevropati[63]
Overdrevent alkoholinntak er forbundet med nedsatt prospektiv hukommelse. Denne svekkede kognitive evnen fører til økt manglende gjennomføring av en planlagt oppgave på et senere tidspunkt, for eksempel å glemme å låse døra eller å postlegge et brev i tide. Jo høyere alkoholkonsumet er, og jo lengre det vedvarer, jo mer alvorlig er svekkelsen.[64] Hjernen er ett av de organene som er mest følsomme for toksiske effekter av kronisk alkoholbruk. I Frankrike er ca 20 % av innleggelsene i psykisk helse-institusjoner relatert til alkoholrelatert kognitiv svekkelse, spesielt alkoholrelatert demens. Kronisk overdrevent alkoholinntak er også forbundet med alvorlig kognitiv svikt og en rekke nevropsykiatriske komplikasjoner. Eldre er mest følsomme for toksiske effekter av alkohol på hjernen.[65] Det er noe, men mangelfull, dokumentasjon for at små mengder alkohol inntatt tidlig i voksenlivet virker beskyttende senere mot kognitiv svikt og demens.[66] Men en studie konkluderte: «Våre funn tyder på at, til tross for tidligere antydninger, beskytter ikke moderat alkoholforbruk eldre mennesker mot kognitiv svikt.»[67]
Acetaldehyd produseres i leveren ved nedbrytning av etanol (alkohol). Personer som har en genetisk mangel av den påfølgende konvertering av acetaldehyd til eddiksyre (et trekk mer utbredt hos personer av østasiatisk opprinnelse), kan ha en større risiko for Alzheimers sykdom.
Wernicke-Korsakoff-syndrom er en manifestasjon av tiaminmangel, vanligvis som en sekundær effekt av alkoholmisbruk.[68] Syndromet er en kombinert manifestasjon av to lidelser: Korsakoffs psykose og Wernickes encefalopati, oppkalt etter legene Sergei Korsakoff og Carl Wernicke. Wernickes encefalopati er den akutte presentasjonen av syndromet, og kjennetegnes ved en forvirret tilstand, mens Korsakoffs psykoses viktigste symptomer er hukommelsestap og eksekutiv dysfunksjon.[69]
Essensiell tremor (ukontrollerte skjelvinger) kan bli midlertidig avhjulpet hos opp til to tredjedeler av pasientene ved inntak av små mengder alkohol.[70]
Kronisk bruk av alkohol for å få sove kan føre til søvnløshet. Hyppig veksling mellom søvnfasene forekommer, med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, dehydrering og svette. Avslutter man kronisk alkoholmisbruk, kan det føre til dyptgripende forstyrrelser av søvn med livlige drømmer. Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med NREM stadium 3 og 4-søvn, samt undertrykkelse av REM-søvn og REM-søvn-fragmentering. REM-søvn kommer vanligvis kraftig tilbake ved abstinens. [99]
Alvorlig depresjon forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til alvorlig depresjon hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere.[71] Alkoholmisbruk er forbundet med en rekke psykiske lidelser, og alkoholikere har en svært høy selvmordsrate.[72] En studie av personer innlagt på sykehus for selvmordsforsøk fant at de som var alkoholikere, hadde 75 ganger større sannsynlighet for å gjennomføre et vellykket selvmord enn ikke-alkoholmisbrukende personer som forsøkte å ta sitt eget liv.[73] Blant alkoholikere er risikoen for selvmord 5-20 ganger så høy enn for allmennheten. Rundt 15 prosent av alkoholikere begår selvmord. Misbruk av andre rusmidler er også assosiert med økt risiko for selvmord. Rundt 33 prosent av selvmord blant personer under 35 skyldes alkohol eller andre former for stoffmisbruk.[74]
Studier har vist at alkoholavhengighet er relatert direkte til «sug» og irritabilitet.[75] En annen studie har vist at bruk av alkohol er en viktig disponerende faktor for antisosial atferd hos barn.[76] Depresjon, angst og panikklidelse er lidelser som ofte rapporteres av alkoholavhengige personer. Alkoholisme er assosiert med dempet aktivering i hjernens nettverk som er ansvarlige for emosjonell prosessering (f.eks. amygdala og hippocampus).[77] Symptomer på psykiske lidelser bedres ofte, eller forsvinner helt, etter langvarig avholdenhet, men problemene kan forverres i tidlige abstinens- og rekonvalesensperioder. At symptomene forsvinner blir sett på som dokumentasjon på at de er forårsaket av alkoholmisbruk via forstyrrelse av hjernens nevrokjemi.[78][79][80] Psykose er sekundært til flere alkoholrelaterte tilstander, inkludert akutt rus og abstinens etter betydelig eksponering.[81] Tydelige hallusinasjoner og / eller vrangforestillinger er vanligvis til stede når en pasient er beruset eller nylig har avstått fra alkoholinntak.[81]
Mens alkohol i utgangspunktet avhjelper sosial fobi eller panikksymptomer, kan alkoholmisbruk på lengre sikt ofte forverre symptomer på sosial fobi og kan under rus, og spesielt abstinens, føre til utvikling eller forverring av panikklidelse. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner.[47] Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har også alkohol- eller benzodiazepin-avhengighet. [109] Hvert individ har et individuelt følsomhetsnivå for alkohol eller beroligende hypnotiske legemidler, og hva én person kan tåle uten helseproblemer, vil kunne føre til alvorlige problemer hos en annen. Selv moderat drikking kan føre til «fylleangst» og søvnforstyrrelser. En person som lider av toksiske effekter av alkohol vil ikke dra nytte av annen behandling eller medisiner siden de ikke behandler årsaken til symptomene.[82]
Virkningen av alkohol på vektøkning er omstridt: Noen studier finner ingen effekt,[83] andre finner redusert[84] eller økt effekt på vektøkning.
Alkoholbruk øker risikoen for kronisk gastritt;[85][86] det er en årsak til skrumplever, hepatitt og pankreatitt i både kroniske og akutte former.
En studie konkluderte med: «Lavt til moderat alkoholforbruk er assosiert med en lavere prevalens av metabolsk syndrom, med en gunstig innflytelse på lipider, livvidde, og fastende insulin. Denne koblingen var sterkest blant hvite og blant øl- og vindrikkere.»[87] «Odds ratio for metabolsk syndrom og dets komponenter har en tendens til å øke med økende alkoholforbruk.»[88]
Forskning har funnet at drikking reduserer risikoen for å utvikle gallestein. Sammenlignet med avholdsfolk, er den relative risikoen for gallestein, kontrollert for alder, kjønn, utdanning, røyking, og kroppsmasseindeks, 0,83 for folk som drikker moderat (<25 ml etanol per dag) og sporadisk eller regelmessig, 0,67 for folk som drikker middels mye (25-50 ml per dag) og 0,58 for stordrikkere. Denne inverse sammenhengen var konsistent på tvers av alder, kjønn, og kroppsmasseindeks.[89] Frekvens av drikking synes også å være en faktor. «En økning i frekvensen av alkoholkonsum var også relatert til redusert risiko. Da man kombinerte rapporter om mengde og hyppighet av alkoholinntak, viste det seg at et forbruksmønster som reflekterer hyppige inntak (5-7 dager per uke) av en gitt mengde alkohol var assosiert med en redusert risiko, sammenlignet med avholdsfolk. Derimost viste sjeldne alkoholinntak (1-2 dager per uke) ingen signifikant sammenheng med risiko».[90]
Forbruket av alkohol er ikke relatert til sykdom i galleblæren.[91] Men en studie antydet at alkoholdrikkere som tar vitamin C (askorbinsyre), kan redusere risikoen for sykdom i galleblæren.[92]
Alkoholisk leversykdom er et stort folkehelseproblem. For eksempel har i USA opptil to millioner mennesker alkoholrelatert leversykdom. Kronisk alkoholmisbruk kan føre til fettlever, skrumplever og alkoholisk hepatitt. Behandlingstilbudet er begrenset og består av først og fremst av avvenning fra alkohol. I tilfeller av alvorlig leversykdom kan det eneste behandlingsalternativet være en levertransplantasjon for avholdende pasienter. Alkohol er en viktig årsak til leverkreft i den vestlige verden. Den står for 32-45 % av leverkreft-tilfellene. Opptil en halv million mennesker i USA utvikler alkoholrelatert leverkreft.[93][94] Moderat alkoholforbruk øker også risikoen for leversykdommer.[6]
Alkoholmisbruk er en ledende årsak til både akutt pankreatitt og kronisk pankreatitt.[95][96] Kronisk overdrevent inntak av alkohol kan føre til ødeleggelse av bukspyttkjertelen som fører til sterke kroniske smerter, som igjen kan utvikle seg til kreft i bukspyttkjertelen.[97] Kronisk pankreatitt resulterer ofte i malabsorpsjonsproblemer og diabetes.[98]
Kronisk alkoholinntak svekker flere kritiske cellulære funksjoner i lungene. Disse svekkelsene fører til økt mottakelighet for alvorlige komplikasjoner av lungesykdom. Nyere forskning nevner lungesykdom forårsaket av alkohol som sammenlignbar med leversykdom i forbindelse med alkoholrelatert dødelighet. Alkoholikere har en høyere risiko for å utvikle akutt respiratorisk distressyndrom (ARDS) og har høyere dødelighet av ARDS, sammenlignet med ikke-alkoholikere.
Forskning viser at å drikke alkohol er assosiert med en lavere risiko for å utvikle nyrestein. Én studie konkluderer: «Siden øl syntes å være beskyttende mot nyrestein, bør den fysiologiske effekten av andre stoffer i tillegg til etanol, spesielt de av humle, også undersøkes.»[99] «... Forbruk av kaffe, alkohol, og vitamin C-tilskudd var negativt assosiert med nyrestein».[100]
Langtids overdrevent inntak av alkohol kan føre til skader på sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet som resulterer i tap av seksuell lyst og impotens hos menn.[101]
Stort alkoholinntak kan føre til økt utskillelse av østrogen.[102] Det har vært spekulert i om alkoholholdige drikker kan inneholde østrogen som forbindelser. Hos menn kan høye nivåer av østrogen føre til testikkelsvikt og utvikling av feminine trekk, inkludert utvikling av mannlige bryster, kalt gynekomasti.[103][104] Hos kvinner har økt nivå av østrogen på grunn av overdrevent alkoholinntak vært knyttet til økt risiko for brystkreft.[104][105]
Folk som drikker moderat, kan ha lavere risiko for diabetes enn avholdsfolk. På den annen side, kan høyt alkoholforbruk og overstadig drikking øke risikoen for type 2 diabetes hos kvinner.[106] Alkoholinntak fremmer insulinsensitivitet.[107]
Regelmessig inntak av alkohol er forbundet med økt risiko for urinsyregikt[108][109] Men alkoholforbruk er forbundet med redusert risiko for revmatoid artritt.[110][111][112][113][114] To nyere studier rapporterer at jo mer alkohol som konsumeres, desto lavere er risikoen for å utvikle revmatoid artritt. Blant de som drakk regelmessig, vil den fjerdedelen som drakk mest, ha opp til 50 % mindre sannsynlighet for å utvikle sykdommen i forhold til den halvparten som drakk minst.[115]
Forskerne merket seg at moderat alkoholforbruk også reduserer risikoen for andre inflammatoriske prosesser som hjerte- og karsykdom.
En studie konkluderte med at «enten beskytter alkohol mot revmatoid artritt (RA), eller så reduserer personer med RA drikkingen etter manifestasjon av RA».[116] En annen studie fant at «postmenopausale kvinner som i gjennomsnitt drakk mer enn 14 alkoholholdige drinker per uke hadde redusert risiko for revmatoid artritt...»[117]
Moderat alkoholforbruk er assosiert med høyere bentetthet hos postmenopausale kvinner. «...Alkoholforbruket reduserte sannsynligheten for osteoporose betydelig.»[118] «Moderat alkoholinntak var assosiert med høyere benmineraltetthet hos postmenopausale eldre kvinner.»[119] «Sosial drikking er assosiert med høyere benmineraltetthet hos menn og kvinner [over 45].»[120] Men misbruk av alkohol er forbundet med bentap.[121][122]
Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med et bredt spekter av hudlidelser, inkludert urtikaria (elveblest), porfyri cutanea tarda, rødme, kutane stigmata av skrumplever, psoriasis, kløe, seboreisk eksem og rosacea.[123]
En studie konkluderte i 2010 med at «inntak av alkoholholdig øl er forbundet med økt risiko for å utvikle psoriasis blant kvinner. Andre alkoholholdige drikkevarer økte ikke risikoen for psoriasis i denne studien.»[124]
Det er en beskyttende effekt av alkoholbruk mot aktiv infeksjon med H pylori[125] Overdreven alkoholbruk er en kjent risikofaktor for lungebetennelse.
En studie på forkjølelse fant at «større antall av alkoholholdige drikker (opp til tre eller fire per dag) var assosiert med redusert risiko for å utvikle forkjølelse fordi drikking var assosiert med redusert sykdom forårsaket av infeksjon. Fordelene ved å drikke ble bare funnet blant ikkerøykere. Selv om alkohol ikke påvirket risikoen for klinisk sykdom for røykere, var alkoholinntak moderat assosiert med redusert risiko for røykere.»[126]
En annen studie konkluderte med: «Mye tyder på at vininntak, særlig rødvin, kan ha en beskyttende effekt mot forkjølelse. Øl, brennevin, og totalt alkoholinntak synes ikke å påvirke forekomsten av forkjølelse.»[127]
Det internasjonale byrået for kreftforsking (Centre International de Recherche sur le Cancer) innen Verdens helseorganisasjon har klassifisert alkohol som et gruppe 1-karsinogen. Evalueringen sier: «Det er tilstrekkelig dokumentasjon for at alkoholholdige drikkevarer er kreftfremkallende for mennesker... Alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker (Gruppe 1).»[128]
Det amerikanskeDepartment of Health & Human Services 'National Toxicology Program har oppført alkohol som et kjent karsinogen i 2000.[129]
En studie fastslo at «3,6 % av alle krefttilfeller i verden er knyttet til alkoholdrikking, som resulterer i 3,5 % av alle kreftdødsfall».[130]
The World Cancer Research Funds panelrapport Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective finner dokumentasjonen «overbevisende» for at alkoholholdige drikker øker risikoen for de følgende krefttyper: munn, svelg og strupehode, spiserør, colorectum (menn ), bryst (pre-og postmenopause).[131]
Høye konsentrasjoner av acetaldehyd som produserers når kroppen bryter ned etanol, kan skade DNA i friske celler. The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism har vist at acetaldehyd reagerer med polyaminer som er naturlig forekommende forbindelser viktige for cellevekst - og lager en spesielt farlig form for mutagen DNA-base som kalles en Cr-PDG addukt.[132] Selv moderat alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for visse former for kreft.[6]
Føtalt alkoholsyndrom eller FAS er en lidelse med permanente medfødte defekter som oppstår hos barn av kvinner som drikker alkohol under svangerskapet. Å drikke mye eller i den tidlige fasen av fosterutviklingen har vært avgjørende knyttet til FAS, moderat forbruk er assosiert med fosterskade.[6] Alkohol krysser placentabarrieren og kan hemme fosterets vekst eller vektøkning, skape særegne ansiktsstigmata, ødelegge nerveceller og hjernestrukturer, og kan forårsake andre fysiske, mentale eller atferdsmessige problemer.[133] Alkoholeksponering i fosterlivet er den viktigste kjente årsak til mental retardasjon i den vestlige verden.[134] Alkoholbruk under svangerskapet er forbundet med resistens mot insulin og insulin-lignende vekstfaktor i hjernen.[121]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.