langrennsdisiplin From Wikipedia, the free encyclopedia
Langrennssprint, eller skisprint, er en konkurranseform av langrenn. Slik det kommer frem av navnet er øvelsen kortere enn vanlig distanselangrenn, vanligvis mellom 800 meter og 2000 meter. Distansen har variert litt opp gjennom tidene, og av og til går kvinnene kortere enn mennene.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En sprint starter med en prolog i løypa som senere brukes i heatene. De 30 som bruker kortest tid i prologen går videre til kvartfinalene. Det er fem kvartfinaler og dermed seks utøvere i hver. De to beste fra hvert heat går videre til en av de to semifinalene, der det også er seks utøvere i hvert heat. Derfor går de to som brukte kortest tid i kvartfinalene uten å være blant de to beste i sitt heat også videre. De to beste fra hver semifinale går så videre fra finalen, men også her er det to utøvere til som går videre på tid.
Sprint er en av de nyeste øvelsene innen langrenn og har vært brukt i verdenscupen fra og med sesongen 1996/97. Øvelsen kom med i verdensmesterskapet i 2001, og siden OL i 2002 har den også vært på det olympiske programmet. I 2005 kom sprintstafett, også kalt lagsprint, med på programmet i verdensmesterskapet, og året etter ble denne øvelsen også med i OL. I lagsprint er det to utøvere på hvert lag. Hver av dem går tre ganger, og de veksler for hver gang.
Det første ordentlige sprintrennet gikk i Reit im Winkl i 1996. I starten var det bare to og to i hvert heat, men det ble etter hvert endret til fire, siden seks. Siden det er så mange utøvere i hvert heat i forhold til lengden på rennet, er det viktig å kunne komme seg frem i feltet til en spurt, i tillegg til å ha eksplosive spurtegenskaper. I starten var det mange av de samme utøverne som gjorde det bra i sprint og distanserenn, men etter hvert har konkurransen blitt dominert av spesialsprintere, særlig på herresiden.
Det kan man tydelig se på resultatene hos herrene. Før år 2000 var det kjente distanseløpere som Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov, Thomas Alsgaard og Silvio Fauner som var blant de tre beste i verdenscupen i sprint. Fra og med 2000 har spesialsprintere som Trond Iversen, Thobias Fredriksson, Björn Lind og Ola Vigen Hattestad preget toppen av verdenscupen i sprint. Kun norske og svenske utøvere har vunnet sprintverdenscupen for herrer, men flere andre nasjoner har VM-gull i denne øvelsen, deriblant Russland.
På kvinnesiden er det fortsatt mange av de samme som dominerer sprint og distanserenn, men også der har det blitt flere spesialsprintere. Norge vant sprintcupen årene før og etter årtusenskiftet med først Bente Skari, og siden Marit Bjørgen. Noen av de sterkeste nasjonene innen kvinnesprint nå er Finland, Italia og Slovenia, noen kjente nåværende utøvere er Petra Majdič, Arianna Follis, Pirjo Muranen og Aino-Kaisa Saarinen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
