Langrenn
vinteridrett / From Wikipedia, the free encyclopedia
Langrenn er en konkurranseidrett utviklet fra skigåing. Langrenn utøves på to hovedmåter, klassisk stil og fristil (skøyting). Når en løper går klassisk, følger skiene et spor, og som regel legges det festesmurning under skiene for at de ikke så lett skal gli når de skyves bakover for fremdrift. I fristil skyver løperen skiene utover fra kroppen slik som skøyteløpere.
Skigåing er fra gammelt av en måte å komme seg mer effektivt frem i snødekt terreng enn på beina. Senere ble dette i hovedsak en trim- og lekeaktivitet, etter hvert med lange tradisjoner. Mange steder preparerer lokale myndigheter eller idrettsklubber løyper for skigåing og langrenn som kan benyttes av alle.
Langrenn har utviklet seg til en internasjonal konkurranseidrett på ski. Idretten utøves særlig i Norge, Sverige og Finland.[trenger referanse] I mesterskapene deltar utøvere fra over 60 land i hele verden. Langrenn hører inn under nordiske grener, som inkluderer skihopping og kombinert (som kombinerer de to grenene langrenn og skihopping). Skiskyting, som kombinerer fristil-varianten av langrenn og rifleskyting, regnes ikke inn under nordiske grener, selv om idretten i vesentlig grad består av langrenn.