Landskap i Sverige
From Wikipedia, the free encyclopedia
Landskap i Sverige er historiske landsdeler som etter den svenske konstitusjonen av 1634 ikke lenger har noen politisk eller administrativ betydning. I middelalderen fungerte mange landskap (også kalt «land») som selvstendige politiske enheter med egne lover. I Vasa-tiden ble landskapene til hertugdømmer og grevskap for at kongen skulle kunne legge til noen titler til kongetittelen sin. Kongens barn fikk også slike titler. For eksempel er kronprinsesse Victoria hertuginne av Västergötland. Landskapene fikk også egne våpen. På denne måten gav en inntrykk av at de alle var en slags småriker.
De tidligere oppgaver som tilhørte landskapene skjøttes nå av länene. Derimot anvendes termen landskap fortsatt i kulturelle og historiske sammenhenger, og landskapene har kulturelle og geografiske særtrekk som mange fremdeles identifiserer seg med. Sportens distriktsförbund anvender for eksempel oftere landskap enn län for sine inndelninger. (Og i årskurs 4 lærer svenske skolebarn om Sverige ved å studere ca. ett landskap per uke, og må da også lære hvilke län som inngår i landskapene.)
Det finns 25 landskap i Sverige. De grupperes i tre landsdeler: Götaland, Svealand og Norrland.