La Violencia

La violencia er betegnelsen på et epoke i Colombias historie. I 1948 ble Jorge Eliécer Gaitán myrdet på åpen gate i Bogotá, noe som ledet til nasjonale opptøyer. Dette folkeopprøret (kjent som «el bogotazo») var begynnelsen på «la violencia» («voldsperioden»), en uerklært borgerkrig mellom maktgrupper internt i landet, hvor konservative og liberale for en stor del utryddet hverandre. Bondebefolkningen tok i denne krigen stort sett parti for de liberale i kampen mot sine tradisjonelle fiender, de konservative landeierne.^{[trenger referanse]} Fra denne perioden stammer grunnlaget for geriljaen som er den eldste i Latin-Amerika.^{[trenger referanse]}

I 1953 grep militæret makten for første og eneste gang i Colombias historie.^{[trenger referanse]} General Gustavo Rojas Pinilla klarte mer eller mindre å bringe borgerkrigen under kontroll med voldsom militær makt. Men i 1957 var han blitt overflødig. De konservative og liberale inngikk en avtale som gikk ut på at de i en periode på 16 år fra 1958 skulle bytte på å ha presidentembetet, og stillingene i statsapparatet skulle fordeles likt mellom dem.^{[trenger referanse]} Hæren fikk som uavhengig maktfaktor forsvarsdepartementet, og andre partier ble utelukket fra det avtalte maktmonopolet som gikk under navnet Nasjonal Front.^{[trenger referanse]}