From Wikipedia, the free encyclopedia
Løgnen (originaltittel The Children's Hour) er en amerikansk dramafilm fra 1961, regissert av William Wyler. Audrey Hepburn og Shirley MacLaine spiller hovedrollene som to lærere som blir anklaget av en student for å være i et lesbisk forhold. James Garner spiller Hepburns forlovede.
Løgnen | |||
---|---|---|---|
orig. The Children's Hour | |||
Generell informasjon | |||
Prod.land | Amerikansk | ||
Lengde | 107 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | William Wyler | ||
Produsent | William Wyler | ||
Manusforfatter | John Michael Hayes | ||
Basert på | The Children's Hour av Lillian Hellman | ||
Musikk | Alex North | ||
Sjeffotograf | Franz Planer | ||
Klipp | Robert Swink | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Shirley MacLaine Audrey Hepburn James Garner | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 3, 6 millioner dollar[1] | ||
Totalomsetning | 3 millioner dollar[1] | ||
Distributør | United Artists | ||
Premiere |
| ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Manuset ble skrevet av John Michael Hayes og er basert på Lillian Hellmans skuespill The Children's Hour fra 1934. Skuespillet er igjen basert på virkelige hendelser om to skotske kvinner som i 1809 fikk både livene og karrièrene sine ødelagt da en av studentene deres anklaget dem for å være i et lesbisk forhold. Løgnen er også en nyinnspilling av Wylers dramafilm Farlig trekant fra 1936. På grunn av sensurkravene i USA på den tiden kunne ikke Farlig trekant handle om homofili, men filmen dreide seg i stedet om utroskap. I 1961 var ikke sensurkravene like strenge, og de kunne restaurere den opprinnelige rammen på skuespillet.
Filmen fikk god kritikk. Variety skrev at «Audrey Hepburn og Shirley MacLaine [...] utfyller hverandre på en vakker måte. Hepburns forsiktige følsomhet, fantastiske projeksjon og følelsesmessige underdrivelse resulterer i en minneverdig rolleskildring. MacLaines skuespill er nesten like rik i dybde og substans.» Løgnen ble nominert til fem Oscar-priser for beste kvinnelige birolle (Fay Bainter), beste kinematografi, svart-hvitt (Franz Planer), beste kostymedesign, svart-hvitt (Dorothy Jeakins), beste scenografi, svart-hvitt (Fernando Carrere og Edward G. Boyle) og beste lyd (Gordon E. Sawyer).[2] MacLaine og Fainter ble begge nominert til en Golden Globe for sine rolletolkninger, mens Wyler ble nominert til en Golden Globe og en Directors Guild of America Award for beste regi.
Tidligere klassekamerater Martha Dobie (Shirley MacLaine) og Karen Wright (Audrey Hepburn) åpner en privatskole for unge jenter. Marthas tante Lily (Miriam Hopkins) er en tidligere Broadway-skuespiller som bor på skolen og lærer ungene uttale og artikulasjon. Karen og forloveden Joe Cardin (James Garner) bestemmer seg endelig for en bryllupsdato etter å ha vært forlovet i to år. Joe er i slekt med Amelia Tilford (Fay Bainter), som har et barnebarn, Mary (Karen Balkin), som går på skolen deres. Mary er en bortskjemt og utspekulert jente som mobber klassekameratene sine, spesielt Rosalie Wells (Veronica Cartwright). Rosalie har stjålet armbåndet til en annen elev, og Mary bruker det hun vet til å utpresse henne.
Karen tar Mary i en løgn og som straff får ikke Mary bli med på båtracet de skal se på i helgen. Hun drar hjem til bestemoren sin og forteller henne en løgn slik at hun ikke må dra tilbake til skolen. Neste dag blir stadig flere unger hentet av foreldrene sine, og Karen og Martha forstår ikke hva som skjer. Karen får høre av en av fedrene at Amelia har fortalt de andre foreldrene at hun og Martha er i et lesbisk forhold. Karen og Martha konfronterer Amelia for det hun har gjort, men hun forteller dem at hun fikk høre det av Mary. Mary klarer ikke lenger å overbevise noen om løgnen og utpresser Rosalie til å underbygge historien hennes. Joe sverger troskap til sin forlovede, og Karen og Martha forteller Amelia at de skal saksøke henne for ærekrenkelse.
Én dag vender Lily tilbake fra turné, og Karen og Martha er sinte på henne ettersom de tapte rettssaken fordi hun ikke vitnet på deres vegne. Lærerne føler seg isolerte på skolen, og hendelsen dukker stadig opp i media. Joe foreslår at de flytter slik at alle kan begynne med blanke ark. Karen forlanger at Joe forteller henne om han tror historien er sann eller ikke. Joe forteller Karen at han tror historien er en løgn, men virker ikke særlig overbevisende. Karen foreslår da at de bryter forlovelsen. Samtidig oppdager Rosalies mor (Sally Brophy) armbåndet datteren har stjålet. Det kommer for en dag at historien til Mary er en løgn, og Amelia faller sammen når hun innser hva hun har gjort.
Karen forteller Martha at Joe ikke kommer tilbake, men Martha oppfordrer henne til å ikke gi slipp på ham. Da foreslår Karen at drar vekk sammen, til et sted hvor ingen vil kjenne dem igjen. Martha innser omsider at hun faktisk er forelsket i Karen. Hun forstår at hun har vært sjalu på alle mennene i Karens liv nettopp fordi hun vil være sammen med Karen selv. Karen forsikrer Martha om at det går greit, men Martha føler seg likevel ansvarlig for alt som har gått galt.
Etter hvert besøker Tilford de to lærerne. Hun forteller dem at hun skal få rettsforhandlingene reversert og betale for skadeserstatning, men Karen forstår ikke hvordan det noensinne kan bli bra igjen. Etter at Tilford har dratt, bestemmer Karen seg for å gå en tur for å klarne hodet. Når Lily spør henne om hvor Martha er, blir hun plutselig bekymret og løper opp til rommet hennes. Døren er låst, men hun bruker en lysestake til å slå opp døren. Da oppdager hun at Martha har hengt seg selv. Filmen slutter med at Karen går hjem alene etter Marthas begravelse, mens Joe ser på henne i bakgrunnen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.