Kypros’ politiske systemer
de politiske systemene til Republikken Kypros og Nord-Kypros / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kypros' politiske systemer omfatter Republikken Kypros og Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Øya har vært delt siden 1974, og konflikten står mellom gresk-kyprioter i sør og tyrkisk-kyprioter i nord.
Republikken Kypros i sør bygger på forfatningen av 1960, med senere endringer. Forfatningen omfattet opprinnelig hele øya Kypros, men dette varte i realiteten kun til 1963, da tyrkisk-kypriotene brøt samarbeidet.
Tyrkia okkuperte den nordlige delen av landet i 1974. I 1983 ble Nord-Kypros grunnlagt, og fikk sin egen forfatning i 1985. Nord-Kypros er kun anerkjent av Tyrkia.
Republikken Kypros bygger på et presidentstyre. I Nord-Kypros har presidenten også reell makt, men det politiske systemet er parlamentarisk.
Ingen av de to dominerende folkegruppene på Kypros, gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene, ønsker et enhetsstyre på øya. Hver av dem ønsker å knytte seg til sine «moderland» på fastlandet, Hellas og Tyrkia.
FN-planen fra 2002 (Annan-planen), om å innføre en føderalstat på Kypros etter mønster av Sveits, ble nedstemt av den gresk-kypriotiske befolkningen.
Republikken Kypros er medlem av EU, og slik at medlemskapet dekker hele øya. Også tyrkisk-kypriotiske borgere kan dermed nyte godt av fordelene ved medlemskapet.
Storbritannia har to store militærbaser på øya, Akrotiri og Dhekelia. Republikken Kypros og Nord-Kypros er delt av FNs buffersone på Kypros, administrert av UNFICYP.