Kvistlav
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kvistlav eller vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes) er en lavart med thallus opp til 8–10 cm i diameter. Den er rosettdannende eller uregelmessig og ganske løst festet til underlaget. Undersiden er svart uten festetråder. Kvistlav vokser normalt på kvister, greiner og trestammer, særlig på fattigbarkstrær, men også på annet trevirke og stein. Etablerer seg raskt i granplantefelt. Meget vanlig i hele landet.
Quick Facts Habitat:, Utbredelse: ...
Kvistlav | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hypogymnia physodes (L.) Nyl. | |||
Populærnavn | |||
kvistlav, vanlig kvistlav | |||
Hører til | |||
Hypogymnia, Parmeliaceae, sekksporesopp | |||
Økologi | |||
Habitat: | stammer og grener av trær og busker | ||
Utbredelse: | Europa |
Close
Innenfor slekten kvistlav (Hypogymnia) er seks arter beskrevet i Norge. De andre er:
- Seterlav (Hypogymnia austerodes)
- Granseterlav (Hypogymnia bitteri)
- Sukkerlav (Hypogymnia farinacea)
- Kulekvistlav (Hypogymnia tubulosa)
- Randkvistlav (Hypogymnia vittata)
- Kvistlav på en stein
- Kvistlav på en kvist
- Kvistlav som vokser på barken til en trestamme