Kvinnen i Månen (originaltittel: Frau im Mond) er en tysk science fiction-stumfilm fra 1929 regissert av Fritz Lang.
Kvinnen i Månen | |||
---|---|---|---|
orig. Frau im Mond | |||
Generell informasjon | |||
Filmtype | Stumfilm | ||
Sjanger | Science fiction | ||
Utgivelsesår | 1929 | ||
Prod.land | Tyskland | ||
Lengde | 200 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Fritz Lang | ||
Manusforfatter | Fritz Lang Thea von Harbou | ||
Basert på | Die Frau im Mond | ||
Sjeffotograf | Curt Courant | ||
Premiere | 15 okt. 1929 (Tyskland) 26. des. 1929 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Handling
Helius er en gründer med interesse for romfart. Han oppsøker sin gode venn professor Mannfeldt (spilt av Klaus Pohl) en visjonær som tidligere skrev en avhandling som påstod at det sannsynligvis befinner seg mye gull på månen, bare for å bli latterliggjort av hans alle bekjente. Men Helius anerkjenner verdien av Mannfeldts verk. Imidlertid har en gjeng forretningsmenn også interessert seg for Mannfeldts teorier, og sender en spion (spilt av Fritz Rasp) som identifiserer seg selv som "Walter Turner"
I mellomtiden har Helius sin assistent Windegger (spilt av Gustav von Wangenheim) kunngjort sin forlovelse med Helius sin andre assistent, Friede. Helius, som i all hemmelighet elsker Friede, nekter å være med på en fest for å feire forlovelsen. Forretningsmennene og deres håndlangere stjeler all forskningen som professor Mannfeldt tidligere hadde gitt til Helius. Turner stiller deretter et ultimatum for Helius: Gjengen vet at han planlegger en reise til Månen. Enten inkluderer han dem i hele prosjektet. Eller så vil de sabotere planen, og ødelegge raketten hans, som han har gitt kallenavnet Friede.
Om filmen
Filmen bidro til å skape en folkelig interesse om romferd.[1]
Medvirkende
- Willy Fritsch Wolf Helius
- Gerda Maurus: stud. astr. Friede Velten
- Gustav von Wangenheim: Hans Windegger
- Klaus Pohl: Professor Georg Manfeldt
- Fritz Rasp: «mannen som for tiden kaller seg Walter Turner»
- Gustl Stark-Gstettenbaur: Gustav
- Tilla Durieux, Mahmud Terja Bey, Hermann Vallentin, Borwin Walth und Max Zilzer som «hjerner og sjekkhefter»
- Karl Platen: Mann ved mikrofonen
- Alexa von Porembsky: Blomsterselgerske
- Margarete Kupfer: Frau Hippolt, husholderske
- Gerhard Dammann: Verksmester
- Edgar Pauly: Entydig eksistens
- Heinrich Gotho: Leietager i tredje etasje
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.