![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Charlottenborg_K%25C3%25B8benhavn.jpg/640px-Charlottenborg_K%25C3%25B8benhavn.jpg&w=640&q=50)
Kurantbanken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kurantbanken, fullstendig navn, Den københavnske Assignations-, Veksel- og Laanebank, var en dansk-norsk bank som fikk kongelig oktroa i 1736. Den var organisert som et privat aksjeselskap og var den første dansk-norske seddelutstedende bank.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Charlottenborg_K%C3%B8benhavn.jpg/640px-Charlottenborg_K%C3%B8benhavn.jpg)
Banken fikk rett til å utstede sedler som lovlig betalingsmiddel i forhold til staten (men ikke mellom borgere). Sedlene skulle være fullt innløselige (mot sølvmynt).
Banken fikk tillatelse til utlån med en maksimal rente på 5 % (dog faktisk fastsatt til 4 %). Utlån kunne skje mot pant i obligasjoner, fast eiendom og varer. Banken kunne også låne ut uten sikkerhet. Banken mottok innlån mot et oppbevaringsgebyr på 1 promille.
Banken ytet etterhånden store beløp som lån til staten, og seddelmengden ble utvidet langt over, hva som kunne dekkes av sølvbeholdningen. I 1745-1747 og fra 1757 ble sedlene uinnløselige, og i 1773 ble banken nasjonalisert ved at aksjonærene mottok obligasjoner i stedet for aksjene. Fra statens side var Heinrich Schimmelmann ansvarlig for gjennomføringen av nasjonaliseringen. Bankens ledelse ble fra 1782 overtatt av statsminister Ove Høegh-Guldberg.
I 1788 måtte banken avgi en vesentlig del av sin forretning til en ny slesvig-holstensk speciesbank i Altona. Før dette hadde det vært en stor diskusjon om den politiske risiko knyttet til to pengesystemer i monarkiet. Det var imidlertid også et hensyn til, at sedler fra Hamburg kunne overta betalingsfunksjoner i hertugdømmene i lyset av de danske sedlers dårlige omdømme.