Kristi fødsel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen. Årstall angis som enten før Kristi fødsel (f.Kr.) eller etter Kristi fødsel (e.Kr.). Dersom et årstall ikke har noen slik benevnelse, er det alltid snakk om etter Kristi fødsel. De kortere uttrykkene før Kristus og etter Kristus brukes også.
- Denne artikkelen behandler Kristi fødsel som tidsregning. For tidspunktet for personen Jesu Kristi fødsel, se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel
A.D. eller AD, som står for Anno Domini (latin: «i det Herrens år»)[1] eller Anno Domini Nostri Iesu Christi «i Vår Frelser Jesu Kristi år», teller opp fra året for Kristi fødsel.
Tidsregningen legger til grunn et påstått historisk år for fødselen til Jesus Kristus, den viktigste skikkelsen i Det nye testamentet i Bibelen. Enkelte bibelforskere har senere kommet til at tidspunktet trolig er for seint. Jesus ble muligens født 4 til 6 år før år 1 (se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel).
Denne tidsregningen ble foreslått av munken Dionysius Exiguus i år 525, men ikke innført før på 700-tallet. Til å begynne med ble tidsregningen mest benyttet ved pavehoffet i Roma, men fikk etter hvert sterkere gjennomslag, og fortrengte på 900- og 1000-tallet de andre tidsregningene i Vest- og Sentral-Europa. Tidligere brukte man i store deler av Europa en tidsregning som tok utgangspunkt i den romerske keiser Diokletians tronbestigelse (20. november 284).