Krigen mot terror
From Wikipedia, the free encyclopedia
Krigen mot terror, også kalt kampen mot terror, er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Begrepet ble lansert av president George W. Bush, i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon.[9] Flere land har også innført antiterrorlover, som har gitt myndighetene større adgang til overvåkning av borgerne. Krigen mot terror har hatt stor innvirkning på internasjonale relasjoner, sikkerhet, menneskerettigheter og internasjonal lov.[10]
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Krigen mot terrorisme | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||
Stridende parter | |||||||||
Hovedsakelig: USA Storbritannia Frankrike Russlandet. al. | Irak Al-Qaida Taliban Den islamske staten et. al. | ||||||||
Styrker | |||||||||
Hussein-irakiske styrker: Under invasjonenen (2003):
~ 70 000 (2007)
~ 60 000 (2007) ~ 1300 (2006) ~ 1000 (2008) 120 100 (2010) | |||||||||
Tap | |||||||||
Militære tap: ~25 500 drepte 51 600+ sårede | Militære tap: Irak: Sivile tap: Irak: |
De største militære operasjonene i krigen mot terror var invasjonen av Afghanistan i 2001 og invasjonen av Irak i 2003. USA utpekte i 2002 Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte ondskapens akse. Etter invasjonen av Irak, ble landet fjernet fra kategorien.
Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte. Det mener også at det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes uten lov, dom eller tilgang til forsvarer.[11]Den amerikanske kongressen vedtok i 2001 USA Patriot Act, en lov som ga myndighetene utvidede fullmakter til overvåking, detensjon og avlytting. Loven ble kritisert for å undergrave rettighetene til amerikanske borgere.[12]
Rapporten «Cost of Major U.S. Wars» anslo i juli 2010 at krigen mot terror (siden 11. september 2001) har kostet USA 1,15 billioner dollar (i overkant av 7,25 billioner norske kroner: Justert i forhold til inflasjon, er dette den dyreste krigen siden andre verdenskrig.[13]