Konsularjurisdiksjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsularjurisdiksjon, eller konsulær rettsmyndighet, var tilregningen og utøvelsen av rettsmyndighet foretatt av de konsulære representasjoner overfor egne borgere i et fremmed land i rettsanliggender som involverte egne borgere under deres opphold i det fremmede land. Der hvor konsularjurisdiksjon lot seg hevde, kunne den i praksis innebære at den utenlandske stats borgeres nøt nær immunitet fra vertslandets eget rettsvesen. Det var landets egne konsulære myndigheter som dømte, under anvendelse av egne lover.
Ordningen bryter således med territorialitetsprinsippet, og kan minne om den immunitet som diplomater nyer når de er på sine poster.
Historisk var konsularjurisdiksjon en ordning som var utbredt i noen land og angjeldsende visse lands borgere fremfor alt på 1800-tallet. Den ble så gradvis nedbygd, og de siste rester var borete ved midten av 1900-tallet.