Konsilet i Nikea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia. Det var det første økumeniske konsil, der biskoper fra hele den kristne kirke var samlet og det første forsøket å få enighet i kirken i en forsamling som representerte hele kristenheten. Riktignok hadde tidligere forsamlinger, inkludert det første kirkeråd, kirkerådet i Jerusalem, møtt tidligere for å avgjøre stridsspørsmål.[1]
Konsilet i Nikea | |||
---|---|---|---|
Første økumeniske konsil | |||
Dato | Søndag 20. mai–lørdag 19. juni 325 | ||
Sted | Nikea, Bitynia | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Orientalsk-ortodokse kirker, Den anglikanske kirke, mange protestantiske kirker | ||
Innkalt av | Keiser Konstantin den store | ||
Ledet av | Usikkert | ||
Tilstedeværende | 250–318 personer | ||
Temaer | Arianisme, feiring av påske, det melitianske skisma, gyldigheten av dåp foretatt av kjettere, forholdet til frafalne kristne | ||
Dokumenter | Den nikenske trosbekjennelse, diverse andre bestemmelser. | ||
Forrige konsil | Første økumeniske konsil | ||
Neste konsil | Første konsil i Konstantinopel | ||
Konsilet ble sammenkalt av keiser Konstantin den store. Han hadde selv begynt å gå over til kristendommen; akkurat hvor langt den prosessen hadde kommet er gjenstand for debatt. Det ble ledet av Hosius eller Ossius av Córdoba, en biskop fra Vesten som fulgte paven som var biskopen av Roma og patriarken av Vesten. Konsilet ble innledet 20. mai 325, og avsluttet 25. juli. Den siste dagen ble 20-årsjubileet for keiserens innsettelse feiret. Dets fremste resultater var å avgjøre spørsmålet om kristologiske spørsmål om Guds sønns vesen og hans forhold til Gud faderen, konstruksjonen av den første delen av den nikenske trosbekjennelse, etableringen av enhetlig overholdelse av datoen for påsken,[2][3] og kunngjøring av den tidlige kanonisk rett (jus canonicum).[4][5]