Konsilet i Khalkedon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.[1] Det er det fjerde av de syv universelt anerkjente økumeniske konsiler, og regnes dermed av den katolske og den østlige ortodokse kirke som ufeilbarlig i sine dogmatiske definisjoner.
Konsilet i Khalkedon | |||
---|---|---|---|
Fjerde økumeniske konsil | |||
Dato | 8. okt.–1. nov. 451 | ||
Sted | Khalkedon, Bithynia | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke | ||
Innkalt av | Keiser Markian | ||
Ledet av | Paschanius (pavelig legat) | ||
Tilstedeværende | 500 personer | ||
Temaer | eutykiansk monofysittisme, Jesu guddommelige og menneskelige natur | ||
Dokumenter | Den kalkedonske trosbekjennelse, fordømmelser av Eutykes and Dioskuros | ||
Forrige konsil | Konsilet i Efesos | ||
Neste konsil | Andre konsil i Konstantinopel | ||
Hovedtemaet var dem eutykianske monofysittisme. Diskusjonene munnet ut i den kalkedonske trosbekjennelse, som presiserer Jesu guddommelige og menneskelige natur i større detalj enn den nikenske trosbekjennelse. De fremste talsmenn for monofysittisme ble fordømt (anathemisert) av konsilet.
Konsilet i Khalkedon markerer et veiskille i den ortodokse tradisjon. De orientalske ortodokse kirker aksepterer ikke konsilet som autoritativt, da de anerkjente monofysittismen. Den østlige ortodokse kirke, som den gang utgjorde del av samme kirke som den katolske, fordømmer monofysittismen som kjettersk. Flere ortodokse kirkehistorikere har forstått konsilet som en maktstrid av kirken i Roma for å skaffe seg særskilt patriarkalsk status over andre kirker, og de ortodokse kirkene har sett på dette som en nøkkelfaktor som bidro til det store skisma i 1054.