Jakob I av England
konge av England, Skottland og Irland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jakob VI av Skottland og I av England (Charles James) (født 19. juni 1566, død 27. mars 1625) var konge over England, Skottland og Irland og den første monark som hersket i de tre rikene samtidig. Han hersket i Skottland som Jakob VI fra 24. juli 1567 til han døde, og i England og Irland som Jakob I fra 24. mars 1603 til han døde. Jakob I var den første engelske monarken i Stuart-dynastiet, og etterfulgte den siste Tudor-monarken Elisabeth I som døde uten å ha giftet seg og barnløs.
Jakob I og VI Konge av Skottland, England og Irland | |||
---|---|---|---|
Født | 19. juni 1566[1] Edinburgh[2][3] Edinburgh Castle | ||
Død | 27. mars 1625 (58 år) Theobalds House | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, monark, aristokrat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | tutor | ||
Ektefelle | Anna av Danmark (1589–1619) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Oslo Bispeborg)[4][5] | ||
Far | Henry Stuart, lord Darnley[2][4][6] | ||
Mor | Maria Stuart[2][4] | ||
Søsken | stillborn twin Hepburn (familierelasjon: halvbror på mors side) stillborn twin Hepburn (familierelasjon: halvbror på mors side) | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Skottland Kongeriket England Kongeriket Irland | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Utmerkelser | Hosebåndsridder | ||
Annet navn | Charles James | ||
Regjeringstid | 1567–1625 (Skottland) 1603–1625 (England) | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Jakob var en populær og vellykket monark i Skottland, men det samme var ikke tilfellet i England. Han klarte ikke å ta seg av det fiendtlige engelske parlamentet. Underhuset nektet å innføre høye nok skatter, noe som ødela den kongelige økonomien. Hans smak for politisk absolutisme, vanstyre av kongedømmets midler og hans kultivering av upopulære favoritter etablerte grunnlaget for den engelske borgerkrigen, hvor Jakobs sønn og etterfølger, Karl I ble stilt for retten og henrettet. I løpet av Jakobs eget liv derimot, var styresmakten i kongedømmet relativt stabil.
Sammen med Alfred den store, er Jakob regnet som en av de mest intellektuelle og lærde individer som noen gang har sittet på den engelske eller skotske tronen. Under ham fortsatte mye av den kulturelle blomstringen i det elisabethanske England. Vitenskap, litteratur og kunst vokste i rykk og napp gjennom hans styre, med bidrag av personer som Francis Bacon (etterhvert markgreve St Albans) og William Shakespeare. Jakob selv var en talentfull lærd og skrev verk som Daemonologie (1597), The True Law of Free Monarchies (1598), Basilikon Doron (1599) og A Counterblaste to Tobacco (1604).