Kjempegurami
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjempegurami er en art i gruppen Osphronemus. Det er en tropisk ferskvannsfisk som bygger rede med plantemateriale. Hunnen har tykkere lepper enn hannen.
Kjempegurami | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Osphronemus goramy Lacépède, 1801 | |||
Populærnavn | |||
kjempegurami | |||
Hører til | |||
guramier, labyrintfisker, piggfinnefisker | |||
Økologi | |||
Habitat: | fersk- og brakkvann | ||
Utbredelse: | Indokina, Malaysia og Indonesia |
Den lever i sakteflytende vann, som i sumper, innsjøer og store elver. Den er i stand til å puste fuktig luft, og kan dermed overleve ute av vannet i lange perioder. Kjempeguramien er mye større enn de fleste andre guramier, og kan bli opptil 70 cm lang. Fargen er blekgul til gyllengul, med sølvaktige, blekblå loddrette striper langs kroppen. Hannens ryggfinne er spiss i bakerst, og kroppen er mørkere.
Kjempeguramien er en betydelig matfisk, og har blitt innført flere steder. I noen deler av India tørkes den før den spises. I noen av de sørøstasiatiske landene hvor den lever naturlig, finnes det hjelpeprogrammer for å starte akvakultur med disse fiskene, mens den i sine naturlige habitater blir fisket som en vanlig matkilde. Arten har også blitt brukt til å kontrollere plantevekst, da de kan være glupske planteetere.