Kirkestriden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kirkestriden i norsk kirkehistorie pågikk i perioden fra 1880-tallet fram til 1930-tallet, med en særlig innholdsfylt periode de første tiårene etter århundreskiftet. Konfliktene som preget kirken gikk primært mellom tilhengere av liberalteologi og mer tradisjonelle, konservative kristne. Særlig i de lavkirkelige legbevegelsene var motstanden mot liberalteologi stor.
Konflikten ble særlig tydelig rundt den såkalte professorstriden som endte med grunnleggelsen av Menighetsfakultetet i 1908.