Kavadh I (persisk: Kawād), (født ca 473 i Ktesifon i det som i dag er Irak, død 13. september 531 i Syria), sønn av kong Peroz I, var Sasanides konge i Perserriket (488–531), kronet av adelsmennene i stedet for hans avsatte og blindede onkel Balash. Hans lange regjeringstid (43 år) markerte et vendepunkt for Sasanideriket fra en periode med kupp og borgerkrig til et stabilt rike med en militærmakt som kunne måle seg med Østromerrikets.[2]
| Kavadh I av Persia | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 473 Ktesifon | ||
| Død | 13. sep. 531 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Newandukht[1] | ||
| Far | Peroz I av Persia | ||
| Søsken | Djamasp av Persia | ||
| Barn | Khosrau I av Persia Kawus Zamasp Xerxes | ||
| Nasjonalitet | Sasanide-dynastiet | ||
Liv og virke
På denne tiden var imperiet uorganisert på grunn av invasjonen til heftalittene (de «hvite hunerne») fra øst. Etter en av deres seire mot Peroz, var Kavadh gissel blant dem i to år, mens han ventet på betalingen av en betydelig løsepenge. I 484 ble Peroz beseiret og drept sammen med hele sin hær. Hans bror Balash klarte ikke å gjenopprette den kongelige autoritet, og han ble styrtet av Kavadh med militær støtte fra heftalittene.[3] Stormennene og presteskapet som håpet at Kavadh skulle passe deres formål, ble snart skuffet.
Kavadh gav sin støtte til den «kommunistiske» sekten grunnlagt av Mazdak, sønn av Bamdad, som krevde at de rike skulle dele sine koner og deres velstand med de fattige. Hans intensjon var tydeligvis at ved å adoptere doktrinen til mazdakittene, kunne han bryte innflytelsen til stormennene. Men i 496 ble han avsatt og stengte inne i «borgen Oblivion (Lethe)» i Susiana, og hans bror Djamasp ble satt på tronen.
Men Kavadh flyktet og fant tilflukt hos heftalittene, hvis konge gav ham sin datter til kone og hjalp ham i å returnere til Persia. I 499 ble han konge igjen og straffet sine motstandere. Han måtte betale skatt til heftalittene og ba om subsidier fra Konstantinopel, som hadde støttet perserne før. Men nå avslo keiseren Anastasios I subsidier, som håpet at de to rivaliserende maktene i øst skulle utmatte hverandre i krig. Samtidig intervenerte han i saker i den persiske delen av Armenia.
Kavadh sluttet seg sammen med heftalittene og begynte en krig mot romerne. I 502 tok han Theodosiopolis (Erzurum) i Armenia og i 503 Amida (Diarbekr) ved Tigris. I 505 førte en invasjon av Armenia av de vestlige hunerne fra Kaukasus til en våpenhvile, som romerne måtte betale subsidier til perserne under for vedlikeholdet av festningene i Kaukasus.
Da Justinus I i 518 kom på tronen i Konstantinopel begynte konflikten på nytt. Den persiske vasallen Mondhir av Hira la Mesopotamia øde og slaktet munker og nonner. I 531 ble Belisarius beseiret i slaget om Callinicum. Kort tid etterpå døde Kavadh, 82 år gammel, i september 531. I løpet av sine siste år hadde hans favorittsønn Khosrau stor innflytelse over ham og ble utropt til etterfølger. Han fikk også Kavadh til å bryte med mazdakittene, viss doktrine hadde spredt seg vidt utover og skapt stor sosial forvirring i Persia.
I 529 ble de satt på plass i en teologisk diskusjon holdt foran tronen til kongen av ortodokse magikere, og de ble slaktet og forfulgt overalt. Mazdak selv ble hengt. Kavadh var tydeligvis, som Procopius kaller ham, en usedvanlig klarsynt og energisk hersker. Selv om han ikke kunne frigjør seg fra heftalittenes trussel, lyktes han i å gjenopprette orden internt og kjempet med suksess mot romerne. Han bygget noen byer som fikk navn etter ham og begynte å regulere beskatningen.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
