Kamelhalsfluer (Raphidioptera) er en gruppe av insekter med et lett gjenkjennelig hals, som egentlig er forbrystet. De er alle plassert i Neuropteroidea, sammen med nettvinger og mudderfluer. I verden er det bare ca. 205 arter, og i Norge bare 3 arter, derfor regnes kamelhalsfluer for å være sjeldne.
Navnet har de fra «halsen». På engelsk har de navnet snakeflies, på norsk slangefluer. Navnet skal vist nok komme av at de holder hodet høyt hevet, slik en slange gjør det når den skal hugge. Når byttedyret er innen rekkevidde hugger de til omtrent som en slange.
Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen tovinger (Diptera).
De har et lett gjenkjennelig utseende, det første segmentet av brystet (prothorax) er langt og kan minne om en hals (kamelhals). Hodet er lite med store fasettøyne. Antennene er trådformet og tynne. Vingene er klare med mørkt godt utviklet ribbenett eller årenett, og et tydelig vingemerke (pterostigma). Beina er ordinære, vel egnet til å gå med. Føttene har fem ledd.
De finnes særlig i tilknytning til skog. De fleste artene finnes i faktisk i de kjøligere strøk, de mangler helt i de varmeste strøk på jorden. Bare 4 arter finnes i Norge.
Kamelhalsfluer finnes særlig på blad av busker og trær, der de kryper rundt. De er dårlige flygere. De er rovdyr på andre mindre dyr.
Larvene lever i trær og busker, under barken, noen på jordoverflaten i strøskiktet rundt stammen og røttene til trær og busker. De lever av insektegg og andre mindre med et bløtt hudskjelett. Utviklingen tar minst ett år, kanskje to eller tre år. For artene i familien Inocelliidae tar det over tre år.
Kamelhalsfluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppestadiet, er tildig om våren og de må ha en kuldeperiode ned mot, eller under, null grader, for å starte «prosessen» med å forpuppe seg. De voksne individene finnes på forsommeren.
Det finnes flere fossile funn av kamelhalsfluer. De er datert til jura og kritt.
Det finnes flere måter å dele inn gruppene systematisk. Her er en måte.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).