Judeaørkenen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Judeaørkenen (hebraisk: מִדְבַּר יְהוּדָה, Midbar Yehuda; arabisk: صحراء يهودا, Sahara Yahudan) er en ørken i Israel og Vestbredden som ligger øst for Jerusalem og faller ned mot Dødehavet. Den strekker seg fra det nordøstlige Negev til øst for Beit El, og er preget av terrasser og skrenter. Den ender i en bratt skrent ned til Dødehavet og Jordandalen. Judeaørkenen blir krysset av mange wadier (elvedaler) fra nordøst til sørøst og har mange raviner, de fleste av dem dype, fra 400 meter i vest til 200 meter i øst.[1] Judeaørkenen er et område med et særskilt morfologisk struktur langs østsida av Judeafjellene. Ørkenområdet kalles tidvis for יְשִׁימוֹן, Yeshimon, «ørkenen» eller «villmarken»,[2] eller «Judas villmark».[3]