tysk forfatter og folkeminnesamler From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Karl August Musäus (født 28. mars 1735 i Jena, død 28. oktober 1787 i Weimar) var en tysk satirisk forfatter og folkeminnesamler i opplysningstiden. Han er mest kjent for sin innsamling og ironiske gjendiktning av tyske folkeeventyr.[11]
Johann Karl August Musäus | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mars 1735[1][2][3][4] Jena[5] | ||
Død | 28. okt. 1787[1][2][3][4] (52 år) Weimar[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6] litteraturkritiker, lyriker, barnebokforfatter, eventyrsamler | ||
Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
Ektefelle | Juliane Musäus | ||
Far | Johann Christoph Musäus | ||
Barn | Carl Musäus[7] | ||
Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
Språk | Tysk[9][10] | ||
Medlem av | Illuminatus-ordenen | ||
Signatur | |||
Johann Karl August Musäus var eneste sønn av Amtskommissarius og landdommer Johann Christoph Musäus. Som niåring kom han til sin onkel i Allstedt, som oppdro ham strengt kristelig. Begge flyttet etter noen år til Eisenach, der Musäus' far hadde fått embete som Justiz- und Oberamtmann. Ved Universitetet i Jena studerte han teologi fra 1754 til 1758.
Han ble tilbudt et kirkelig embete, i Farnrode ved Eisenach, men det ble det ikke noe av. Noen bønder i menigheten hadde fått kjennskap til at han danset,[12] og da kunne han ikke få embetet.
Han studerte så klassisk filologi.
Hans første bøker, trebindsverket Grandison der Zweite ble publisert i 1760–1762. Dette var en satire over Samuel Richardsons dydige romanhelt «sir Charles Grandison», i romanen av samme navn. I 1782–1782 kom en revidert utgave, med tittelen Der deutsche Grandison.[11]
I 1763 ble han utnevnt til sjef for pasjene ved hertuginne Anna Amalias hoff, og i 1769 ble han professor i eldre språk, historie og tysk ved gymnasiet i Weimar.[13]
I 1770 giftet han seg med Elisabeth Magdalena Juliane Krüger, som han fikk to sønner med. Hans kone var søster av August von Kotzebues mor, Anna Christina. Musäus var også en tid sin nevøs lærer.[14]
I 1778–1779 utga han firebindsverket Physiognomische Reisen (norsk: Fysiognomiske reiser), som er en satire over Johann Caspar Lavaters fysiognomikk-forskning.[13]
Hans viktigste verk er Volksmärchen der deutschen (norsk: Tyske folkeeventyr), et fembindsverk som ble utgitt første gang i 1782–1786. Dette er den første samlingen av tyske folkeeventyr. Eventyrene er gjenfortalt satirisk, slik at de også skal passe for voksne. Dette gjorde at enkelte folklorister på 1800-tallet mente dette ikke var ekte folkeeventyr. Eventyrsamlingen er kommet i flere utgaver gjennom det 19. og 20. århundre.[11]
Musäus var medlem av det tyske, hemmelige selskapet Illuminatus-ordenen. Dette var et radikalt selskap, som var preget av opplysningsfilosofien og kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring.[15]
I 1791 utga August von Kotzebue sin lærers etterlatte skrifter i boka Nachgelassene Schriften (norsk: Etterlatte skrifter).[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.