From Wikipedia, the free encyclopedia
James Nicolas Sutherland Matheson, 1. baronett, (født 17. november 1796 i Shiness i Lairg i Skottland, død 31. desember 1878 i Menton i Frankrike) var en britisk forretningamann og politiker.
James Matheson | |||
---|---|---|---|
Født | 17. okt. 1796[1] Sutherland | ||
Død | 31. des. 1878[1] (82 år) Menton | ||
Beskjeftigelse | Politiker, gründer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Edinburgh Royal High School | ||
Ektefelle | Mary Jane Perceval[2] | ||
Far | Donald Matheson[2][3] | ||
Mor | Katherine MacKay[2] | ||
Søsken | Duncan Matheson[2] Margaret Matheson[2] | ||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Royal Society (1846–) | ||
Sammen med William Jardine var han blant de viktigste aktører i opiumshandelen i Kanton rundt tiden for første opiumskrig. Firmaet han og Jardine ledet utviklet seg til dagens konsern Jardine Matheson Holdings.
James Matheson stammet fra finansielt velsituerte forhold. Han studerte ved universitetet i Edinburgh. Grunnet familens forbindelser kunne han som 19-åring begynne ved det britiske ostindiske kompani.[4]
Senere sluttet han i Ostindienkompaniet og arbeidet uavhengig innen handel. Jardine og Matheson overtok i 1828 handelsfirmaet Magniac & Co. Dette ble i 1832 til Jardine, Matheson & Co. Matheson kunne med en dansk konsultittel omgå Ostindienkompaniets monopol. De to tjente store penger på opiumshandelen. Deres forreningsmodell var overtakelse av opium fra britiske og indiske opiomshandlere og vidersalg til kinesiske smuglere som lastet over opiumet utenfor de kinesiske kyster for videre salg i Kina.[5]
I 1834 hadde parlamentet opphevet det monopol som det britiske Ostindienkompani hadde på handel mellom Storbritannia og Kina. Jardine, Matheson and Company grep da sjansen til å fylle det vakuum som kompaniet etterlot seg. Jardines første handelsskip, «Sarah», som seilte til England var lastet med te.
James Matheson gikk inn for en åpning av det kinesiske marked ved en militær styrkedemonstrasjon overfor Qing-dynastiet. Han støttet lord Napiers bestrebelser og ble etter dennes død en støtte for hans etterlatte. I 1835–1836 var han i England av helsegrunner, og gikk da inn for - uten hell - utsendelse av en straffeekspedisjon mot Kina etter at Napier ikke hadde lyktes.[5]
Jardine Matheson innledet etter Ostindiakompaniets tap av monopolrettighetene sin overgang fra å være en større forretningsforbindelse for Ostindiankompaniet til å bli den største britiske såkalte hong ( 行), eller handelshus, i Asia, fra sin base i Hongkong.[6]
Matheson utgav også den første avis på et vestlig språk i Kanton og fasktisk i hele Kina: Canton Register, som ble grunnlagt i 1825 med sin egen trykkpresse.[5][7][8]
Etter at William Jardine døde barnløs i Macao ett år etter at første opiumskrig var omme og som hadde muliggjort de to taipenenes forretningsambisjoner, overtok Matheson ledelsen av firmaet. William Jardines nevøer David og Andrew Jardine hjalp James Matheson med ledelsen av deres hong som taipan. Matheson overtok dessuten likeså Jardines plass i House of Commons.
Han flyttet da tilbake til Skottland, der han ervervet og bosatte seg på Isle of Lewis i Hebridene. Ved siden av sitt virke i Parlamentet viet han seg til karitative prosjekter.[5]
I 1868 trakk han seg tilbake til privatlivet og trådte ut av Parlamentet.[9] Han døde i 1878 i Menton på côte d'Azur.
Hans nevø Donald Matheson engasjerte seg, med James Mathesons formue som han hadde arvet, for avskaffelsen av opiumhandelen.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.