Jafet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jafet (hebraisk: יֶפֶת – Yǽfæṯ, i pausa יָפֶת – Yā́fæṯ) var ifølge Bibelen sønn av Noah og bror av Sem og Ham. Han er vanligvis ansett som den yngste sønn, selv om enkelte tradisjoner ser på ham som den eldste. Første Mosebok 10:21 henviser til relative aldersangivelser for Jafet og hans bror Sem, men tilstrekkelig tvetydighet til å gi grunnlag for forskjellige oversettelser. Verset er oversatt i bibelen omtrent som følger: "Inntil også Sem, stamfar til alle Ebers barn, bror til Jafet den eldre, selv for ham fødtes barn." En senere versjon sier: Også for Sem, stamfar til alle barn av Eber, den eldre bror av Jafet, fødtes sønner.
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon. |
På arabisk blir han navn normalt gjengitt som Yafeth ibnu Nuh (Jafet sønn av Noah).
For de jøder, muslimer og kristne som tar genealogien i 1. Mosebok for å være historisk korrekt, er Jafet i alminnelighet antatt å være far til europeerne. Forbindelsen mellom Jafet og de europeiske stammene har sitt utgangspunkt i Første Mosebok 10:5, som slår fast at sønnene flyttet til Jafet til Gentile-øyene, som man i alminnelighet antar å være de greske øyene selv om enkelte teorier antyder De britiske øyer. Jafet og hans to brødre er, stadig ifølge Første Mosebok, opphavet til disse folkeslagene:
- Jafet er stamfar til de jafetiske folk.
- Ham er stamfar til de hamittiske folk.
- Sem er stamfar til de semittiske folk.
Begrepet «jafetisk» ble også brukt av filologen William Jones og andre tidlige språkforskere om det som senere ble kjent som den indoeuropeiske språkgruppen. I en annen betydning ble begrepet også brukt av den sovjetiske språkforsker Nikolai Marr i det som i han kalte Den jafetiske språkteori.