János Simor
From Wikipedia, the free encyclopedia
János Simor (født 23. august 1813 i Székesfehérvár i Ungarn, død 23. januar 1891 i Balatonfueuered) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Esztergom 1867–1891. Han deltok under Første Vatikankonsil 1869–1870 og var motstander av definisjonen av pavens ufeilbarlighet, men da det likevel ble vedtatt, forsvarte han dogmet.[trenger referanse]
Quick Facts Født, Død ...
János Simor | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. aug. 1813[1][2]![]() Székesfehérvár[1] | ||
Død | 23. jan. 1891[1]![]() Esztergom[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1836–), diakon (1836–), katolsk biskop (1857–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Dr.theol.[3] | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Gravlagt | Esztergomkatedralen | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Storkors av Sankt Stefans orden | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Close
Han ble kreert til kardinal i 1873 av pave Pius IX, med San Bartolomeo all'Isola som tittelkirke.
Han deltok under konklavet 1878 som valgte pave Leo XIII.