Infrarød astronomi

Infrarød astronomi er den grenen av astronomi og astrofysikk som studerer astronomiske objekter som er synlige i infrarød stråling (IR). Bølgelengden til infrarødt lys varierer fra 0,75 til 300 mikrometer. Infrarødt faller mellom synlig stråling, som strekker seg fra 380-750 nanometer, og terahertzstråling.

Carinatåken i infrarødt lys fanges inn av Hubbles Wide Field Camera 3.

Infrarød astronomi begynte på 1830-tallet, et par tiår etter at William Herschel oppdaget det infrarøde lyset i 1800. Den tidlige fremgangen var begrenset og det var ikke før begynnelsen av det 20. århundre at konkluderende påvisning av astronomiske objekter annet enn solen og månen ble oppdaget i infrarødt lys. Etter at en rekke funn ble gjort på 1950- og 1960-tallet innen radioastronomien, innså mange astronomer hvilken informasjon som var tilgjengelig utenfor det synlige bølgelengdeområdet og moderne infrarød astronomi ble etablert.

Infrarød og optisk astronomi er ofte praktisert ved bruk samme type teleskoper, ettersom de samme speilene eller linsene vanligvis er effektive over et bølgelengdeområde som omfatter både synlig og infrarødt lys. Infrarødt lys blir absorbert ved mange bølgelengder av vanndamp i jordens atmosfære, så de fleste infrarøde teleskoper ligger i høye områder med lite fuktighet og over så mye av atmosfæren som mulig. Det finnes også infrarøde observatorier i rommet, deriblant Spitzer Space Telescope og Herschelteleskopet.

Eksterne lenker

• Caltech IR tutorial Arkivert 25. mai 2020 hos Wayback Machine.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.