From Wikipedia, the free encyclopedia
Hosebåndsordenen (engelsk: The Most Noble Order of the Garter) er en engelsk ridderorden opprettet av kong Edvard III i 1348. Bortsett fra den britiske monarken teller ordenen bare 25 medlemmer, såkalte Knights Companions.
.jpg)
Ordenen rangerer som nummer tre av alle britiske utmerkelser, etter Victoriakorset og Georgskorset, og regnes som «kronen» i det britiske systemet av æresbevisninger. Hosebåndsordenen er idag Europas eldste nasjonale orden som har vært i bruk uavbrutt siden middelalderen.
Ordenen hører spesifikt til England. Tistelordenen hører til Skottland og St. Patricksordenen hører til Irland‚ men denne tildeles ikke lenger.
Kong Edvard III grunnla Hosebåndsordenen som «et samfunn, fellesskap og kollegium av riddere».
Året ordenen ble stiftet blir antatt å være 1348, allikevel har ulike datoer fra 1344 til 1351 blitt foreslått. Regnskapet som fulgte kongens garderobe viser at det å ha på seg hosebånd startet i 1348.
 Ordenstegnet eller emblemet er et blått, gullkantet hosebånd (strømpebånd) av fløyel og med gullspenne samt mottoet Honi soit qui mal y pense, på norsk «Skam få den som tenker ille om det», opprinnelig et gammelt fransk ordspråk. Ifølge en utbredt anekdote skal ordenen ha blitt innstiftet da Edvard IIIs elskerinne, grevinne Alice av Salisbury, mistet strømpebåndet sitt under en fest, og kongen reddet den pinlige situasjonen ved å plukke opp båndet med ordene «Honi soit qui mal y pense» og løftet om å gjøre det til det mest ærefulle noen kunne bære. Hosebåndet bæres av ordenens medlemmer ved seremonielle anledninger. Medlemmene kan bære en åttekantet bryststjerne i sølv og et bredt, blått bånd med en medaljong som viser St. Georg og dragen, eller de kan være iført full ordensdrakt med mørk blå fløyelskappe med hvite silkebremmer og skarlagensrød kapusjong, samt svart barett med hvit fjærbusk. Ordenstegnet bæres da på venstre bryst og St. Georgs-medaljongen om halsen. |
Medlemskapet er ekstremt begrenset og består av overhodet (den britiske monarken), Prinsen av Wales og ikke mer enn 24 medlemmer (companions). Mannlige medlemmer har tittelen Knight Companion, mens kvinnelige medlemmer har tittelen Lady Companion. Ordenen kan også inkludere et antall ekstramedlemmer (supernumerary members), som ikke regnes med i det begrensete antallet. Disse kan være medlemmer av den britiske kongefamilien (Royal Knights and Royal Ladies of the Order of the Garter), samt utenlandske medlemmer (i praksis monarker) kalt Stranger Knight eller Stranger Lady.
Mannlige medlemmer setter Sir, og kvinnelige medlemmer setter Lady, foran sine fornavn. Hustruer til mannlige medlemmer kan sette Lady foran sitt etternavn, men ektemenn til kvinnelige medlemmer har ikke tilsvarende privilegium.
Mannlige medlemmer setter KG, og kvinnelige medlemmer setter LG, etter sine navn. Når en person har rett til å sette flere slike bokstaver etter sitt navn, kommer KG eller LG foran alle andre, unntatt Bt (baronett), VC (Victoria Cross) og GC (George Cross).
Siden unionsoppløsningen har alle regjerende norske monarker vært utnevnt til medlem av ordenen. Kong Haakon VII ble utnevnt i 1906, som ridder nummer 833. I 1959 ble kong Olav V ridder nummer 923. Kong Harald V ble utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen i 2001, og ble derved ridder nummer 990[1] i rekken.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
