Hervors saga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hervors og Hedreks saga (norrønt Hervarar saga ok Heiðreks), eller ofte referert til som kun Hervors saga (Hervarar saga), er en legendarisk saga fra slutten av 1200-tallet som kombinerer emner og ulike fortellinger fra flere eldre sagaer. Det som knytter sagaen sammen er det magiske sverdet Tyrving/Tyrfing, som gjør den som bærer det uovervinnelig, og det går i arv fra generasjon til generasjon. Fortellingen har sterke mytologiske innslag. De islandske forfatterne er ukjente, og teksten er blitt bevart i tre ulike varianter, håndskriftene «R», «H» og «U».
Det er en verdifull saga av flere ulike grunner foruten dens litterære kvaliteter. Den inneholder tradisjonene om krigene mellom goterne og hunerne fra 300-tallet, og den siste delen i U-håndskriften er benyttet som en kilde for svensk middelalderhistorie, skjønt denne er antagelig et sent tillegg. I tillegg er den en viktig kilde som inspirasjon for Tolkien da han satte sammen sine legender om Midgard. Imidlertid kan sagaen være mest verdsatt for sin minneverdige billedbruk, eller for å sitere fra når hunerne invaderer:
Hervor står i soloppgangen på toppen av tårnet og ser sørover mot skogen; Angantyr stiller opp sine menn for kamp og bemerker tørt at det vil være bruk for flere av dem når det er snakk om mjøddrikking, store skyer av støv ruller over sletten, hvor det blinker i hvite brystharnisk og gylne hjelmer når den huniske horden kommer ridende inn.