østerriksk pianist komponist, klaverpedagog og klaverbygger From Wikipedia, the free encyclopedia
Henri Herz (1803–1888) var en østerriksk-fransk pianist, komponist, klaverpedagog og klaverbygger.
Henri Herz | |||
---|---|---|---|
Født | 6. jan. 1802[1][2] Wien[3][4][5] | ||
Død | 5. jan. 1888[6][7][8][4] (85 år) Paris[9][4] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, komponist, piano maker | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris[10] | ||
Søsken | Jacques Herz | ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike Frankrike[10][11] | ||
Gravlagt | Père Lachaise (1888–1902) Monaco (1902–) | ||
Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
Periode | Klassisk musikk[12] | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Piano[12][13] | ||
Heinrich Herz begynte på Conservatoire de Paris i 1816 og studerte der klaver hos Louis-Barthélémy Pradher, harmonilære hos Victor Dourlen og komposisjon hos Anton Reicha.
Herz var en feiret pianist som opptrådte på turneer over store deler av verden, som Europa, Russland, Nord- og Sør-Amerika.
Etter et mislykket forsøk som deleier av klaververkstedet Henri Klepfer et Cie. i Paris, grunnla Herz sin egen klaverfabrikk og utviklet den til den tredje mest betydelige klaverprodusenten i Frankrike. Fabrikken utviklet en svært forseggjort polstring av anslagshamrene, og forenklet dobbeltrepetisjonsmekanikken som var funnet opp av konkurrenten Sébastien Érard.
I 1842 oppførte han sammen med broren Jacques (1794–1880) «Salle des Concerts Herz» i Paris. Her ble blant annet flere verk av Hector Berlioz og Jacques Offenbach uroppført. I 1867 avholdt verdens eldste menneskerettsorganisasjon, Anti-Slavery International en konferanse i lokalene.
Mellom 1842 og 1874 var Herz professor ved konservatoriet i Paris.
De fleste av Henri Herz' komposisjoner har klaveret som sentralt element. Ved siden av et stort antall verk for soloklaver skrev han blant annet åtte konserter for klaver og orkester.
Herz' komposisjoner er laget for å tilfredsstille smaken til publikum i hans tid: stykkene krever en briljant teknikk, men er ellers overflatiske og lettfattelige. Også flere av hans samtidige kritiserte musikken hans for å være for overflatisk. En av disse var Robert Schumann, mens Schumanns hustru, pianovirtuosen Clara Schumann, var av den oppfatning at nettopp det overflatiske var en prisverdig egenskap som utfordret foredraget.
I dag er det bare Herz' etyder som spilles.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.