![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Odin_rides_to_Hel.jpg/640px-Odin_rides_to_Hel.jpg&w=640&q=50)
Hel (underverdenen)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hel (norrønt: Hel) er i norrøn mytologi navnet på både dødsriket og den gudinnen som styrer det, Hel. Av den grunn kalles Hel også for Helheim.[1] Det ble oppfattet å være underjordisk og ligge langt unna og langt mot nord. Det norrøne dødsriket skiller seg fra det kristne helvete i den forstand at det ikke var et sted man blir straffet for sine misgjerninger man hadde gjort i livet. Isteden ble man antatt at man fortsatte sine liv, som død.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ad/Odin_rides_to_Hel.jpg/640px-Odin_rides_to_Hel.jpg)
Norrøn mytologi hadde ingen faste lære, og den ble preget av ulike steder og tradisjoner, det samme var ritene og forestillingen om døden. Det var et mangfold av trosforestillinger, nedarvete skikker og nye innflytelser. På idéplanet, skriver Gro Steinsland,[2] var det et mangfold av kollektive dødsriker, og norrøne kilder nevner flere særskilte dødsriker: Valhall, Helgafell («Det hellige fjellet»), Frøyas rike, i havet hos Ran, i gravhaugen, og hos Hel.[2] De som dør i krig og kamp kommer til Valhall (norrønt: Valhǫll, «hallen til de falne») etter å ha ha blitt plukket opp av valkyrjene.[3] De som kommer til Helheim er derimot de syke og gamle.[4]