Halvvokal[1] er i fonetikk og fonologi en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende. En halvvokal danner diftonger sammen med en stavingsbærende vokal.[1] I det internasjonale fonetiske alfabetet skrives de som en vokal med en ikke-stavelsesbærende-markør under. Den eneste halvvokalen i norsk er [i ̯].

Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [[Wikipedia:IPA i Unicode|[Hjelp]]]
[Rediger]

Ettersom halvvokaler og approksimanter er nesten identiske, brukes symbolene ofte om hverandre. For eksempel skrives [i ̯] ofte som [j]. Halvvokaler er således en lyd som er fonetisk lik en vokallyd, men som fungerer som stavelsesgrensen, snarere enn som kjernen i en stavelse.[2]

Referanser

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.