norsk journalist og politiker og humorist From Wikipedia, the free encyclopedia
Halfdan Anthony Hegtun (1918–2012)[1][2] var en norsk historiker og filolog, journalist, forfatter og politiker.
Halfdan Hegtun | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt. 1918 Raufoss | ||
Død | 25. des. 2012 (94 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, skribent | ||
Embete |
| ||
Barn | Halvor Hegtun | ||
Parti | Venstre Det Liberale Folkepartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Han arbeidet for BBC 1948–1949, og gikk deretter over til NRK, hvor han senere ble programdirektør for NRK radio (1973–1981).[3] Han var stortingsrepresentant for Akershus i to perioder 1965–73.
Hegtun ble cand.mag. i 1941, og i 1946 ble han cand.philol. med hovedfag i historie. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.[1] Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.[1][4] Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.[1] I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.[1]
Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.
Som sportsjournalist i NRK rapporterte han fra OL i Melbourne i 1956, hvor han rapporterte på kortbølgeradio om Norges første OL-gull i friidrett på 36 år. Prestasjonen i Melbourne var Egil Danielsens gullmedalje i spydkast. Hegtun kommenterte også under 800 m-konkurransen i samme OL, der Audun Boysen tok bronsemedalje.
Under Vinter-OL 1952 i Oslo kommenterte Hegtun alpine øvelser sammen med Jakob Vaage, og langrenns- og skihoppøvelser sammen med Rolf Kirkvaag.[3]
På 1950-tallet skapte Hegtun en rollefigur for det direktesendte radioprogrammet Rundtomkring som han døpte «Even Brattbakken».[5] Som Brattbakken opptrådte han deretter hyppig i radio ved siden av sitt «egentlige» arbeid i NRK, og senere ble figuren også brukt i underholdningsinnslag på TV.[1] Brattbakken ble en kjent og populær figur rundt om i Norge med sin brede totendialekt og sine særegne betraktninger om stort og smått både lokalt og globalt.[4]
I det norske oppslagsverket Kringla Heimsins (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»[1] Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.[6][7] Han utga dessuten to bøker under pseudonymet «Even Brattbakken».
Hegtun ble innvalgt på Stortinget for partiet Venstre i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på Røros i 1972 i forbindelse med striden om EF-avstemningen, fulgte Hegtun Røiseland-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i Bærum.
Opp gjennom årene utga Hegtun en rekke bøker; emnene spente fra sport via verdenspolitikk og historie til humoristisk «hverdagsfilosofi» ført i pennen av hans alter ego Even Brattbakken.
Hegtun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull den 2. februar 2010.[15]
Halfdan Hegtun giftet seg i 1948 med Ellen Mustad (født i 1927). Han var derfor svigersønn av Sigbjørn Mustad, som var stortingsrepresentant fra 1937 til 1945.[16]
Ellen og Halfdan Hegtun var foreldre til journalisten og forfatteren Halvor Hegtun.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.