friidrettsgren From Wikipedia, the free encyclopedia
Høydehopp er en friidrettsgren der utøverne skal hoppe over en list som er plassert mellom to stenger. Hver hopper får tre forsøk på hver høyde. Med tre riv på rad er man ute av konkurransen.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Høydehopp er med i de fleste større stevnene, og er også en øvelse i bl.a. tikamp og sjukamp.
Vi ser Otto Monsen hoppe rett over stanga på Hamar i et stevne for å kvalifisere seg til Sommer-OL 1908, som han også da gjorde med et enkelt tilløp.Gullmedaljevinner Ethel Catherwood fra Canada «sakser» over overliggeren ved Sommer-OL 1928.
Idrettens utvikling har gått via flere teknikker som ga mer og mer høyde. På 1800-tallet startet man med å ha rett tilløp for så å klarere hindre på huk. Rask utviklet man saksestilen som også i dag anvendes som introduksjon til høydehopp. Fra et skrått tilløp settes av på det ytterste beinet, og svingbeinet løftes over, hvoretter det strakte avsatsbein følger etter i en sakse-lignende bevegelse. En videreutvikling var Eastern cut-off der hopperen lente overkroppen bakover og holdt det parallell med overliggeren. Rundt 1900 nådde man høyder oppunder 2 m med denne teknikken. Få år etter kom den første større omveltningen i høydehoppteknikk.
Western Roll introduserte avsprang på innerste bein etter et skrått tilløp. Svingbeinet førtes strakt mot overliggeren, hvoretter kroppen passerte overliggeren sideliggende parallelt med denne. Fra ca. 1912 til etter Berlin-OL 1936 var dette den gjeldende teknikken og gav høyder opp mot 2,03 m for gullmedaljevinneren i Berlin.
Straddle-teknikken videreutviklet Western roll med at man hadde magen mot overliggeren ble kroppen rotert rundt overliggeren. Denne teknikken var toneangivende for de neste 40 år, verdensrekorden ble skrudd opp mot 2,28 m av Valerij Brumel.
Under Sommer-OL 1968 vant Dick Fosbury gull med sin revolusjonerende Fosbury-flopp. Etter et J-formet tilløp kommer avsettet fra ytterste fot, mens svingbeinet med bøyet kne føres oppover. Springeren roterer etter avsettet om egen lengdeakse således, at overliggeren passeres med ryggen vendt mot denne. Teknikken ble muliggjort ved at man hadde tatt i bruk mykt materiale å lande på. Tidligere landet hopperne i sand. Teknikken spredte seg over hele verden og alle høydehoppere bruker i dag Fosbury-flopp i konkurranser.
